Why Jason McCann?

#6 Rundjuling

Amy's synsvinkel

Det har gått noen uker, jeg sitter i rommet til Jason og tenker på hvordan livet har blitt. Det er noe med livet som ikke stemmer, kanskje fordi jeg blir holdt her i dette huset ufrivillig? Hvis Jason elsker meg, har ikke han stolt på meg å sluppet meg utenfor huset? Kunne ikke jeg hatt et vanlig liv. Det står i avisen at de tror jeg er død, de mener det er lite sannsynlig st de finner meg i livet. Pappa ser syk ut på alle bildene som er i avisene, og foreldrene til de andre jentene har gitt opp håpet. Hva får foreldre til å gi opp? Skal det ikke være et evig jobb å beskytte barna sine?

Jeg legger knærne i kryss og hviler albuen på vinduskarmen. Etter st jeg ble kidnappet så har jeg blitt mer bevisst på å nyte alt rundt meg, sånn som fuglene som lager reir i treet i hagen. De ser så lykkelige ut, aner fred og ingen fare. Jeg sukker. vil livet noen gang bli normalt?

Imens jeg sitter å tenker så slår døra opp. Jeg skvetter til og blir rimelig skremt av å se Aiden storme mot meg. Han griper hardt tak i armen min, drar meg ut av senga og slenger meg mot skapet. Jeg slipper ut et hikst og ser opp på han. Hannser rasende ut, jeg ser ned i gulvet og lukker øynene. Hva skjer nå?

Han bøyer seg ned. Løfter opp hodet mitt og biter seg i leppa. «Din lille hore, på grunn av deg så har Liz blitt temmelig stor i kjeften. Hun tror hun er sjefen, men det skal vi nå se på» sier han høyt og spytter meg i ansiktet. Jeg kjenner en tåre ned på kinnet, jeg prøver å komme meg ut av grepet hans men til ingen nytte. Han tar å løfter meg lengre opp og smeller meg hardt i skapet så det lager et bråk. Jeg hyler av smerte. Han knytter neven sin og slår til meg hardt på kinnet, igjen hyler jeg av smerte. Han fortsetter å slå, flere ganger. Jeg ber om nåde og holder armene over hodet. Han reiser seg opp og tar meg etter håret så jeg reiser meg opp, han drar meg ut døren og ned trappa, han fortsetter mot kjellerdøra. Jeg gråter og prøver å holde meg våken, jeg er svimmel og det drypper blod fra ansiktet mitt. Hadde bare Jason vært her, så har alt gått bra. Men Jason gikk lei, han gikk lei meg og forlot meg i rommet hans i noen dager. Jeg har ikke sett han på lenge.

Da vi kommer ned i kjelleren så river Aiden enda mer og går raskere, åpner cella mi og kaster meg inn. Jeg blir liggende på gulvet, prøver å gjemme meg inni armene mine. Jeg hører cellen låses og Aiden's skritt blir svakere. Jeg slipper ut et hulk og kjenner tårene blandet med blod drypper på hånda mi, jeg løfter hodet og tørker det vekk. Jeg reiser meg sakte og støtter meg til kjøleskapet. Jeg klarer ikke å holde meg oppe så jeg faller ned igjen, og samtidig åpner kjøleskapet seg. Alt som er der er ei halv flaske med vann, hvordan skal jeg klare å leve på det i 5 dager? Helt til neste forsyning kommer?

Jeg moter meg opp og reiser meg igjen, denne gangen klarer jeg å stå. «Amy?» hører jeg Mel si lavt. Jeg snur med mot henne og hun ser forferdelig ut. «Hvor er Jason?» spørr hun igjen og ser på meg med et tomt blikk. Jeg løfter på skuldrene og ser vekk. Det blir stille rundt oss, eneste vi hører er hverandre sin pust.

«Jeg beklager for alt» sier jeg høyt nok så at alle kan høre.