#7 Oppgjøret

71 3 0
                                    

Etter en lang tid i mørket så slår døra seg opp, det er noen som kommer springende ned trappa. Jeg sitter på sengekanten og venter det værste, hvem sin tur er det nå? Jeg løfter hodet opp når jeg ser han står utenfor celledøra mi. Jeg reiser meg opp og kan se alle sårene og blåmerkene i ansiktet og på kroppen. «Ja..Jason?» stammer jeg fram og tumler meg bort til han. Han tar meg forsiktig på kinnet og ser på meg, jeg kan skimte at han har vært gjennom mye på kort tid. "Hva faen har skjedd mens jeg har vært borte?" Sier han sint og låser opp døra. Jeg hopper på han og han stønner. «Knekt ribbein søta" hoster han fram og får meg litt på avstand. Tårene mine triller ned kinnene og jeg stryker forsiktig på armen hans. "Bli med" kommanderer han og tar meg i hånda. Jeg følger etter han og jeg nyter den gode lukta som oser etter han. Damm denne gutten er virkelig deilig.

Da vi kommer opp så kan jeg se alle guttene i sofan, jeg klemmer hånda til Jason ekstra hardt og pusten blir tung. Han klemmer hånda mi og holder meg godt inntil han. "Hvem i helvette har rørt henne? Hæ?!" roper han og viser meg fram. Guttene ser ned i gulvet og tørr ikke møte blikket. "Jeg sa klart ifra at ingen får røre hun!" Fortsetter han og si forbanna, med en stemme som er mørk og brutal. "Det var meg" kremter Aiden frem og møter blikket mitt. Jeg kan se redsel, sinne, lyst og hat i øynene hans. Alle de gangene han har misbrukt meg, slått meg og torturert meg så føler jeg ingen sympati for han. "Ut. Nå" sier Jason bestemt og begynner å gå mot terrassen. Aiden følger like etter oss og blir med oss ut. Jason slipper tak i meg og ser meg inn i øynene, han kysser meg forsiktig på leppene før han snur seg raskt og smeller høyre knyttneve på kinnet til Aiden. Jason fortsetter å slå slag etter slag, etter noen stykker så famler Aiden seg i en stol og tørker blod vekk. "Ferdig?" Spørr Aiden og ser opp på meg, men spørsmålet er rettet til Jason. "Rører du henne en gang til uten hennes samtykke, så blir det værst for deg" sier Jason bestemt og hest, før han tar rundt meg og følger meg opp til rommet hans. Da vi kommer dit så klarer jeg ikke holde tårene inne, jeg faller om på gulvet og hulker lavt. Jason setter seg foran meg og løfter hodet opp så jeg ser øynene hans. "Fortell" hvisker han og tar håret mitt bort fra ansiktet.

"Hva skal jeg si? At han har voldtatt meg flere ganger? Lugget meg så hardt at håret har blitt revet ut? Brent meg med sigaretter og spyttet på meg? Han har tvunget meg til å si usanne og stygge ting om deg? Jeg har mistet så mye og klart å lære meg å bli sterkere og flinkere til å stenge følelser unna." Hulker jeg frem og reiser meg opp. Jeg går inn i badet, skrur på varmt vann og stiller meg under dusjen. Jeg lar vannet renne nedover den nakne kroppen min og blir kvalm av å se sen ødelagte og svake kroppen min. Plutselig kjenner jeg to sterke og varme armer rundt meg, og et kyss som blir plassert på halsen min. Jeg lukker øynene og nyter det hele. "Jeg har falt så hardt for deg. Sett deg kjempe og slåss for deg selv, og de andre jentene. Du er ei jente som ga meg utfordringer og fikk meg til å se rødt mange ganger. Men ei jente som jeg bryr meg om mer enn noen andre. Jeg elsker deg." Sier Jason og klemmer meg inntil han. Jeg snur meg mot han og ser han inn i øynene, jeg kan se en god blanding av alle følelser. Jeg reiser meg på tå og kysser han forsiktig på leppene. "Så rart å tenke på, og helt uvirkelig at det kan skje.. Men jeg elsker seg også Jason" hvisker jeg og lener hodet på brystet hans.

••••
Her kom en liten del, har ikke hatt den gode tiden til å skrive noe særlig så dette ble en rask del. Håper dere liker den <3 klemz

You've reached the end of published parts.

⏰ Last updated: Jun 09, 2018 ⏰

Add this story to your Library to get notified about new parts!

Why Jason McCann?Where stories live. Discover now