Save me a spark O.E

5

"En ung jente i 16 års alderen ble Mandag ettermiddag funnet bevistløs av en forbipasserende, jenta hadde store skader mot hodet og mistet en del blod, men tilstanden er stabil. Vi vet fortsatt ikke hvordan jenta ble skadet men vi har en mistenkt i saken"

Jeg våknet sakte, det var fortsatt litt tåkete, og hodet verket som aldri før. Jeg fikk tilbake synet og så mamma sitte der. Hei jenta mi, sa hun og strøyk meg forsiktig over hodet. Vi snakket en stund og jeg fikk vite alt som hadde skjedd, jeg hadde havnet i koma og hadde "sovet" i over 2 uker Mamma hadde vært der med meg igjennom alt det med Erik og vi hadde fått et helt fantastisk bånd, vi hadde gått igjennom mye sammen. Alt det med stefaren min og Erik, det var oss to for alltid. Mange ungdommer krangler mye med foreldrene sine, men jeg krangler nesten aldri med mamma. Vi er veldig like og det er det som er så fantastisk, jeg trenger mamma siden jeg ikke har så mye kontakt med pappa, noe som er selvvalgt fra min side etter at han giftet seg med det monsteret av en stemor.

Jeg tenkte en stund, øyelokkene ble tyngere og tyngere.

"Ikke skad meg! vær så snill! jeg er lei meg okey? det var ikke meningen men jeg var så sulten! hold kjeft jævla hore, du har ingenting å si, sa han og rett etterpå kjente jeg ett hardt slag mot kinnet etterfulgt av et hardt spark mot magen. Jeg krympet meg av smerte og lukket øynene. Jeg ble slept over gulvet og inn til badet etter håret. Jeg visste hva det betydde. En enslig tåre sklei sakte nedover kinnet mitt og jeg ventet bare på det. Idag var den dagen han kom til å drepe meg, jeg var helt sikker. Ikke drepe meg sånn fysisk men psykisk. Han har drept meg, han har drept følelsene mine, sjela mi, alt det som noen sinne gjorde meg glad, drepte han. Han slapp meg i 2 sekunder og jeg fant muligheten til å slippe unna, jeg satte meg fort opp og spurta ut av huset, jeg snublet i noen øl bokser på veien ut men nå spurtet jeg bare. Spurtet til klippen, det siste stedet jeg skulle stå før jeg ikke fans lenger, til det ikke var noen meg"

Jeg våknet i panik, svetten randt og jeg var skrekkslagen. Jeg innså kjapt at det bare var en drøm, en drøm som har vært virkelighet. Jeg tenkte på Oscar, kanskje han hadde sendt melding? nei, hvorfor skulle han det, jeg var jo bare en fan i havet av mange andre fans som var penere en meg. Jeg var middelmådig i forhold til alle andre, jeg var ikke verdt noe. Det er noe som har blitt printa inn i hodet mitt. 

-----------------------------------------------------

A/N

Hei! inlegget kom idag istede, jeg måtte fikse på litt ting osv :) god påskeferieeee! stem eller kommenter gjerne hvis jeg skal fortsette!