Hemmeligheten☆ (Marcus & Martinus)

derfor

Fikk jeg en melding fra bestevenninnen min fra dem gamle skolen. Hun heter Sina men jeg kaller henne for Sini. Jeg sluttet å grine men jeg klarte ikke å slutte å hulke.

S: Hei DN, går det bra med deg?

Jeg orket ikke å svare henne....
" blir du med på butikken, så kanskje vi får deg i bedre humør?" Spurte Martinus♡ jeg bare nikket som svar. Vi reiste oss og gikk ned og kledde på oss. På vei ned mot butikken kom Marcus løpende...

M: Hei, hvor skal dere?
T: vi skal på butikken
M: kan jeg bli med? Mamma sa at jeg måtte kjøpe noe til lørdag
DN: jada bare bli med

På veien fortalte jeg alt om at pappa ikke kommer på lørdag og at jeg er veldig skuffet over hvordan han kunne gjøre det mot oss.

"Så det er derfor han ikke kommer..." sa Marcus og lagde et sånn tenke-blikk. "Ja, det er derfor..." sa jeg og så ned i bakken... Vi hadde stoppet opp nå fordi jeg måtte tenke litt.... jeg tror at Martinus skjønte at jeg ble lei meg fordi han gikk til Marcus og hvisket et eller annet, fordi Marcus sa at han gikk til butikken så kunne vi bare være her å snakke.

Martinus sitt synspunk

Før Marcus gikk
Jeg så at DN ble litt lei seg.... men altså det skjønner jeg veldig godt, faren hadde liksom vært utro mot moren. Og så hadde DN bare måtte flytte liksom....Herregud stakkars jente!

Marcus måtte jo handle noen ting for mamma så jeg tenkte at han bare kunne gå, sånn at jeg og DN fikk snakke litt om dette. Hun stod og så ned på beina sine, hun at så fint hår! Og hun har et veldig vakkert ansik. Men uansett jeg gikk bort til Marcus og sa " kan ikke du bare gå bort til butikken, så er jeg her og snakker med DN?" Det så ut som om han nikket litt motvillig.

Men da han var gått gikk jeg til DN......

// dette er den lengste delen så langt😊❤ Kommenter og vote for mer❤ //