Fuck of i love you

Epilog

-Annabelle-
Solen stekte mot huden min. Ved siden av meg lå Cole i en solseng og så ut som han var herifra fordi han var blitt så brun. Dette var helt uvirkelig. For tre år tilbake kjente jeg han ikke en gang. Men nå lå jeg her ved siden av han på en solseng på Bora Bora. Det knallblå havet glitret som om det var laget av diamanter. Det var helt nydelig. "Vil du ha noe fra strandbaren?" Cole reiste seg og pekte mot en liten bar med palmeblader som tak. "Vann" sa jeg og dyttet solbrillene lengre inn på nesen.

Noe kaldt og vått rant nedover den bare magen min. Over meg sto Cole og helte vannflasken på meg. "Du din.."
"Hva? Jeg hørte deg ikke?" Han løftet meg opp og løp med meg i brudestilling ned i vannet. Jeg hylte og bar meg mens jeg klamret meg til han. Vannet var ganske varmt egentlig, men så var vi jo på Bora Bora også da. "Du skal få igjen. Bare vent." Vi lo og lekte oss litt til i vannet. Folk måtte tro vi var gale. To voksne mennesker som lekte seg som barn i vannet.

Vi bodde i en suite med boblebad og alt mulig. Badet var enormt, det var to dusjer, et badekar og et boblebad, og en dobbelvask. "Jeg går og dusjer jeg!" Cole gikk inn på badet. "Ok!" Jeg måtte bite meg i kinnet for ikke å le. Nå kunne han bare vente seg. Som hevn for det på stranden i dag hadde jeg puttet blå konditorfarge i dusjsåpen hans. Jeg lå meg ned på sengen i morgenkåpen som tilhørte hotellet og bare ventet på reaksjonen hans.

"Anna!" Skrek han fra badet. Jeg brøt ut i latter og måtte seriøst konsentrere meg for å ikke pisse i buksene da han kom ut fra badet og var blå på kroppen og i ansiktet. "Hva faen har du gjort?!" Han virket ikke glad. Absolutt ikke glad. "Konditorfarge. Det går bort. Etter at du har dusjet et par ganger." Jeg lo enda mer. "Se det fra den positive siden da! Ingen ser at du rødmer nå!" Han hoppet opp i sengen og satte seg oppå meg før han begynte å kile meg. "Ok.. Stopp! Du dreper meg!" Lo jeg og prøvde å vri meg bort.

Alle rettet blikket sitt mot Cole da vi gikk inn på resturangen. Han så jo ut som en smurf. "Ehm, god dag. Har dere en bordbestilling?" Cole nikket og ga mannen navnet sitt. "Denne veien min.. Smurfeherre" lo kelneren. Jeg lo med, men Cole himlet bare på øynene. Vi bestilte oss biff med bakt potet og peppersaus. "God ja?" Jeg nikket og tok enda en bit.

Cole skalv på hendene og fiklet med bestikket. Han virket skikkelig nervøs. "Går det bra eller?" Spurte jeg og strøk forsiktig over armen hans. Han nikket og smilte anstrengt. "Jeg må bare en kjapp tur på do. Straks tilbake." Han reiste seg og gikk fort bort til toalettene. Hm. Det var merkelig.
Etter et par minutter kom han tilbake. Og nå virket han roligere. Kelneren kom og tok betalingen vår.
"Kom så går vi en tur."

Vi ruslet barbeint bortover stranden med skoene i hendene. Han tok hånden min. "Vent." Jeg stoppet opp og så inn i de dype mørke øynene hans. De var nydelige. Til å drukne i. Han pustet tungt en gang og kremtet. Det var ekstremt vanskelig å ta han seriøs der han sto foran meg og så ut som en smurf. "Anna. Første gang jeg så deg tenkte jeg at du var akkurat som de andre jentene. Men der tok jeg feil gitt. Du er mye mer fantastisk enn dem. Du er unik. Jeg elsker deg så mye at det ikke kan beskrives med ord." Han puttet den ene  hånden i lomma og fiklet med noe. Så sank han ned på ett kne. "Å fy faen." Jeg måpte og lå den ene hånden foran ansiktet mitt. "Vil du gifte deg med meg?"

"Ja, det vil jeg." Han plasserte en nydelig ring på fingeren min og reiste seg. Han lå armene rundt meg og løftet meg opp. Jeg kysset han mykt og lenge. "Jeg elsker deg så ufattelig høyt. Selv om du er blå!" Lo jeg. "Jeg vet." Hvisket han halvveis på gråten. "Jeg elsker deg enda mer." Fortsatte han. Jeg snufset og lo, og smilte, og gråt. Cole lente seg fram igjen og kysset meg enda en gang.