Vampyren

Da jeg forsto

Det begynte å blø kraftig fra munnen min. Jeg gikk på toalettet og hentet litt papir. Jeg så meg i speilet. Det jeg så var helt forferdelig. Det blødde for harde livet ut fra munnen min, og tennene mine ble spissere. Jeg tok papiret og tok bort så mye blod som jeg bare kunne. Jeg løp ut for å spørre bestevennen min Marie om hjelp. Ute var det sol. Jeg kunne ikke løpe, det var som at kroppen min smeltet. Så jeg måtte løpe inn igjen. Jeg tok frem mobilen og skrev en rask melding til Marie, dette skrev jeg på meldingen: Hei, det begynte å blø kraftig fra munnen min, og når jeg sjekket nøye på munnen min så jeg at tennene mine begynte å bli spissere, nå er de så spisse at de kunne drept et menneske på et blunk!"

Mobilen min var stille i sånn ca. 10 minutter. Det pleide aldri å være stille så lenge. Men plutselig fikk jeg svar: Jeg tror jeg vet hva du er...du er en vampyr, kom deg vekk fra meg, kom deg vekk fra meg NÅ!" Jeg ble helt sjokkert over svaret hennes. Men så kom  jeg på noe. Vis jeg tok en jakke over hele kroppen min, ville ikke sola smelte meg, og da kunne jeg komme til Marie, uansett hva hun syntes om det. Så, jeg tok jakken, tok den på meg, og tok en annen jakke rundt beina mine, og plastikk over hodet. Nå hadde jeg et skjold. Jeg løp bort til Marie sitt hus. Jeg ringte på. "Hva i det huleste er det du gjør her?!", skrek Marie inn i øret mitt. "Jeg ville bare si unnskyld, jeg er ikke den du tror!", svarte jeg. Plutselig kom det et glimt i øyet mitt, jeg tok de skarpe tennene mine, og bet rundt Marie sin hals. Hun skrek. Hun falt ned på bakken med et smell, hun var død, og alt var min skyld...