Herman

24 1 0
                                    

"Mamma!", skrek jeg fra rommet mitt. Hun hørte ikke. Jeg sukket høyt og reiste meg opp fra senga. "Mamma!", skrek jeg igjen, enda høyere. Ingen respons. Jeg himlet irritert med øynene og gikk ned trappen. Det kom noen lyder fra mixmasteren på kjøkkenet, så jeg subbet bortover det slitte tregulvet, og inn på kjøkkenet.

Mixmasteren sto og snurret rundt og rundt oppe i en tom, hvit bolle mens den lagde noen surrelyder. Men mamma var ikke å se noe sted. Jeg gikk inn i stua der storebroren min, Hampus satt. Han satt i den svarte skinnsofaen med kompisen sin, de så på film. "Vet du hvor mamma er?", spurte jeg. Hampus vendte blikket mot meg. "Har du sjekket kjøleskapet?", lo han. Jeg hevet øyenbrynet og sukket.

Kompisen hans smilte til meg før jeg forsvant ut av stua. Jeg tok opp mobilen og ringte mamma. Rett til mobilsvareren. Det var rart, hun pleide alltid å svare. Jeg tok på meg de slitte joggeskoene før jeg smalt igjen ytterdøra bak meg. Den lette brisen rusket forsiktig i bladene. Sommerferien hadde akkurat begynt, og jeg hadde som vanlig ingenting å gjøre. Alle vennene mine var bortreist, mens mamma likte seg best hjemme. Jeg gikk bortover hovedveien mot butikken.

"Vent, Eine!", ropte noen bak meg. Jeg snudde meg rask. Det var kompisen til Hampus. "Å, hei", sa jeg og gransket han. Jeg kunne ikke huske å ha sett han før. Jeg stoppet og ventet. Det kunne jo ikke skade å bli kjent med han. Han var ganske kjekk. Han kom løpende mot meg, det var litt komisk å se på. "Hei, Eine", smilte han litt anpusten, "jeg heter Herman". Herman hadde mørkebrunt hår og havblå øyne. Det var ikke før nå at jeg la merke til de strukturerte kinnbeina og de helt rette, hvite tennene. Det så ut som han kom rett ut av en reklame for Calvin Klein.

"Ehm, ja. Jeg har akkurat flyttet hit fra Skien. Moren min fikk jobb her", sa han og så meg dypt inn i øynene. Jeg kunne ikke la være å smile, "Hvor bor du da?". "Jeg bor rett ved butikken", sa han. "Flaks, dit skal jo jeg", jeg merket at jeg angret rett etter jeg sa det. Så kleint. Herman bare lo og begynte å gå. Jeg følgte naturligvis etter.

Min brors beste vennWhere stories live. Discover now