Vi gikk sakte mot butikken. Herman virket veldig interessert i meg, noe som var kjempehyggelig. Han lyttet når jeg snakket til han og var ganske pratsom. Jeg fortalte han om hvor gammel jeg var og andre vanlige ting nye venner vil vite. "Men nå må du fortelle litt om deg da. Hvor gammel er du?", spurte jeg. Han smilte, "jeg er like gammel som broren din. 16". Han var to år eldre enn meg. Herman skulle begynne i samme klasse som Hampus etter ferien. I 2. på videregående. Jeg skulle begynne i 10. klasse.
"Jeg liker navnet ditt", sa Herman plutselig. "Eine. Eine", han smakte litt på det. "Det er vakkert". Jeg merket hvordan kinnene mine rødmet. "Hvorfor har du og broren din så uvanlige navn egentlig?", spurte han før jeg rakk å takke. Jeg sukket lavt og så ned i bakken. "Sa jeg noe dumt?".
Herman stoppet og rynket øyenbrynene. "Neida", sa jeg, "det er bare faren min". Han bøyde seg ned, så meg rett inn i øynene og ventet. "H-han døde for 3 år siden", stammet jeg med gråten i halsen. "Det var pappa som ville at vi skulle ha uvanlige navn. Han reiste en del og ble inspirert til å kalle meg og broren min for Eine og Hampus", sa jeg og lo litt.
Det så ut som at Herman ikke visste helt hva han skulle si. "Det går bra altså, du trenger ikke si noe", jeg begynte å gå igjen. Herman grep meg i armen. Han nølte litt, "han faren din virker som en spennende fyr". Jeg smilte og løftet opp hodet. "Ja, han fant alltid på gøyale ting da han var hjemme. Men så døde han i en flystyrt på vei til Uruguay. De fant aldri flyet igjen, det var som sunket i jorda". Herman sperret opp øynene, "oj", var alt han klarte å si.
YOU ARE READING
Min brors beste venn
RomanceSommerferien til Eine blir ikke som planlagt. Plutselig skjer det noe som gjør at hun må reise til Frankrike. I tillegg flytter det inn en ny gutt som ser ut til å være perfekt. Eine får god tid til å bli kjent med han. Men vet denne nye, perfekte g...
