Min brors beste venn

Terrorangrepet

Jeg sto på badet og så meg i speilet. Det blonde, lange håret var blitt bustete. Jeg tok frem hårbørsten og begynte å gre det. Vippene mine var akkurat passe lange og naturlig svarte. Jeg hadde tretten små fregner på nesa. Da jeg var liten pleide jeg å telle de hver dag fordi jeg var redd for at noen skulle stikke av. Jeg pusset tennene og vasket ansiktet før jeg gikk inn på rommet og la meg under dyna.

Jeg tenkte på Herman. Han var så hyggelig. Den gode lukten av Hermans genser satt fortsatt i nesa. Det var deilig. Han kom i morgen også, kanskje jeg kunne snakke med han. Vertfall si et lite hei. Det siste jeg tenkte på før jeg sovnet var at jeg savnet Amelia så inderlig. Jeg gledet meg skikkelig til hun kom hjem. Da skulle sommerferien begynne på ordentlig. Vi skulle bade, høre på musikk, le, spise is, overnatte og snakke.

Jeg våknet tidlig om morgenen av mamma som smalt døra igjen bak seg. Hun skulle på jobb og hadde det tydeligvis travelt. Jeg gjespet en diger gjesp før jeg reiste meg opp av senga for å gå ned og spise frokost. Hampus satt allerede foran den store flatskjermen med en skål med cornflakes i fanget. "God morgen", sa jeg. Han svarte ikke. Han var for opphengt i filmen som ble vist på TVn. Jeg skrudde på radioen og hentet et egg fra kjøleskapet. Jeg knertet det i den varme stekepannen. Det begynte å frese. I bakgrunnen hørtes musikken fra radioen. Brødskiva spratt opp fra brødristeren og jeg skvatt til. Brått ble musikken fra radioen avbrutt av en viktig melding fra nyhetene. "Det har akkurat pågått et terrorangrep i byen Montpellier i Frankrike. Politiet har  kommet til åstedet, men angrepet ser ut til å ha gjort stor skade allerede", sa damen på radioen. Hun framsto veldig rolig og konsentrert.

Jeg stivnet til det millisekundet jeg kom på at Amelia var i Montpellier. Jeg måtte sende henne en melding. "Hei, hørte om terrorangrepet i Montpellier. Går det bra med dere?", skrev jeg med skjelvende hender. Meldingen ble sendt. På radioen snakket damen fortsatt om det forferdelige. "Det startet  klokken 08.56". Jeg så på klokka, den var ti over ni nå. Damen på radioen fortsatte, "Angrepet foregikk like nord for sentrum av byen. Det sies at 2 maskerte menn kom inn på kaféen Saveurs Sucrées og begynte å skyte rundt seg. Folk løp ut av kaféen i frykt. Ikke alle fikk reddet seg selv. Gjerningsmennene rømte med en gang politiet kom dit. Vi vet ikke enda hvor mange som har blitt drept og skadet". Jeg skrudde av radioen. Orket ikke høre mer.