Miles apart; bok to av Forgotten

2.4

Louis og Danielle hadde også kjørt ut for å lete. Fjorten år gamle Freddie, og Darcy satt på trappen. Darcy stirret tomt ut i luften. Freddie prøvde å muntre henne opp.

«Han kommer sikkert tilbake snart, han har sikkert aldri sett foreldrene dine krangle,»
«Det har vel ikke jeg heller!»
«Jeg mente det ikke sånn,»
«Så hva mener du da?»
«Han er redd for hva som kommer til å skje videre,»
«Hvordan vet du det,»
«Darcy, foreldrene mine småkrangler foran meg hele tiden, Kaylee og Harry pleier ikke å gjøre det. Det er nytt for dere.»
«Men hva mener du jeg skal gjøre?»
Freddie løftet på skuldrene.

Etter et par minutters stillhet ble de blendet av blinkende lys. «Flott paparazzier,» gryntet Freddie, og dekket ansiktet med hendene sine.
«Hva skjer med foreldrene dine Darcy?!» «Hvorfor gråter du?» «Har de slått opp?» «Hva synes du om faren din nå?»  «Er det sant at Harry har vært utro mot moren din?» Ordene de skrek stakk i Darcy's hjerte, og tårer strømmet ned kinnene hennes. Freddie trakk henne inntil seg. Han strøk hånden sin over ryggen hennes. Hun klamret seg fast til flanellskjorten hans. Små hulk unnslapp munnen hennes, og kroppen hennes skalv.

Freddie løftet opp haken hennes, og tørket bort tårene hennes med tommelen mens hann stirret inn i hennes smaragd-grønne øyne. Hun klamret seg fast i ham igjen.
«Freddie, du er kanskje to år mindre enn meg, men du betyr vanvittig mye for meg,» hun trakk pusten, den hakket. Freddie strøk henne over ryggen.
«Og hver så snill, ikke slipp taket for jeg trenger deg,»