Det endrer ingenting...

1 - Eva Emily Dolan

"EVA VÅKN OPP VI KOMMER TIL Å KOMME FORSENT!", roper Grayson mens han rister meg. "Greit. Bare PELL deg av meg!", roper jeg tilbake mens jeg dytter han.

Jeg reiste meg opp og gikk på badet, men som vanlig var det noen der. Ugh dritt. "Ethan PELL deg ut!" Ropte jeg irritert. Ja det er så mye roping hver morgen. "Du skulle ikke ha vært oppe så sent og snakket med Mahogany, da hadde du ikke vært der ute nå!", hørte jeg han rope fra badet. Jeg ble irritert så jeg banket hardt på døra så han skulle åpne opp. Til slutt åpnet han. "Endelig.", sa jeg lettet. Jeg pusset bare tennene og vasket fjeset, ork noe mer liksom.

Jeg gikk tilbake på rommet mitt og fant fram noen klær. En basic svart jean, med en trang burgunderrød genser med bitte litt hals. Fant også noen korte, hvite sokker. Jogget ned trappa og bort til kjøkkenet, og fant meg en banan for å spise. "Skynd dere unger!", hører jeg plutselig mamma rope ved døra.

Jeg løp bort til sofaen, plukket med meg sekken, tok på meg mine lave marineblå converse og løp ut til bilen.

Guttene og jeg stod på linje og så på hverandre. "SHOTGUN!", roper jeg først og løper til forsetet. "Dust.", mumlet Grayson. "Lykke til neste gang.", sa jeg og smilte ondt.

•På skolen•

Jeg gikk ut døra og den første jeg så var Mahogany. Var ikke så vanskelig med det rød håret hennes. Jeg så også at Ethan og Grayson gikk til gutta. Altså Magcon gutta.

"Hva skjer'a?" Spurte Mahogany meg etter klemmen. "Samme gamle. Irriterende, morsomme brødre, dårlig kjærlighetsliv, dum ex, skole og verdens beste venninne.", sa jeg og smilte. Ho lo. "Hva med deg'a?", spurte jeg ho. "Fått meg type.", sa ho som om det ikke var noe big deal, men det er det! "ÆÆÆÆÆÆ!!!! HVEM DA!!!", skrek jeg så høyt at alle så på meg. Jeg så til og med at Ethan og Grayson ble helt rød i fjeset. Ops sorry not sorry. "Det er Aaron.", hvisket Mahogany. "Serr!!", ropte jeg enda høyere denne gangen.

ETHAN'S POV

"Wow den søsteren deres elsker å rope.", sa Matt og lo. "Ja, men ho er en jævla hyggelig søster.", sa jeg og lo. Jeg så bort på Cameron som virket helt FUCKINGS ødelagt. "Hva skjer'a Cam?" Spurte jeg han, og det var da han merket meg og Grayson. "Ingenting.", sa han kort. "Skjedd noe mellom deg og Eva?" Spurte jeg han, og da jeg gjordet det gikk han bare.

EVA'S POV

"Hva har skjedd mellom deg og Cam!", roper Ethan mens han kommer bort til meg. "Hei til deg også min kjære bror.", sa jeg og smilte. "Sånn serr. Han er helt deppa.", sa Ethan litt strengt. "Jeg vil ikke snakke om det Ethan. Er ikke det rette tidspunktet.", sa jeg mens jeg følte en tåre renne ned kinnet mitt. Ethan ga meg en klem. Vi er kanskje slemme mot hverandre, men vi er der for hverandre når vi trenger hverandre.

*Pling*

Melding?

"La meg sjekke hvem det er fra.", sa jeg og tok fram tlf fra lomma mi.

Cameron.

C-Jeg er lei meg for alt jeg gjordet. Jeg savner deg sykt, og jeg mener det.

"Hvem er det?" Spør Ethan. Jeg viser han tlf, og så ser han på tlf og på meg igjen. "Skal du tilgi han?" Sier han mens han ser på meg. "Jeg er ikke sikker.", sa jeg rolig. "Hva har han gjort?" Spør Ethan når han ser meg i øynene. "Ehm.", var alt jeg fikk fram. "Var han utro!", roper han høyt. Omg hvorfor er vi en så høylytt familie. "Nei. Han bare gjorde narr av noe som er viktig for meg, og det burde han ikke. Det knuste meg virkelig.", sa jeg forsiktig. "Han kan ha kødda. Det er Cameron vi snakker om her.", sa Ethan forsiktig og rolig. "Nja. Vetke helt. Vi får se.", svarte jeg han med et lite smil.

*Riiiiiing*

"Vi får komme oss inn.", sa jeg og smilte litt skjevt. Ethan la armen sin over skuldrene mine mens vi gikk inn.

•Inne På Klasserommet•

Denne skolen har en rar måte å lære folk på. Hvem får elevene til å gå ut av klasserommet når en lærer skal forklare noe? Enten så skal dem gjøre noe mot meg, eller så liker ikke læreren min meg. Når jeg tenker meg om, ingen lærere liker meg. Lol. "Du kan komme inn nå.", sa læreren mens ho stod i døråpningen. Jeg bare gikk inn og satte meg på plassen min uten å bry meg.

Ethan så litt på meg med dårlig samvittighet. Jeg smilte bare et skjevt smil tilbake til han.

"Eva!", roper læreren utrolig høyt. "Hø.", var alt jeg fikk ut. Alle begynte å le. Jeg kunne føle kinnene mine varme seg opp. "Uansett. Eva, vet du hvor mye pi er?" Spørr læreren meg. "Uhm, er det ikke sånn 3,14 eller no?" Sa jeg litt sånn rart. "Fe-i, det er korrekt unge dame.", sa læreren med helt måpte øyne. Haha. Easy. Alle i klassen begynte å le igjen. Jeg kunne se at læreren ble litt flau. Kinnene hennes ble litt røde.

*RIIIIIIIING*

EEEEENDELIG! Den læreren der hater meg sykt ass. Jeg gikk bort til skapet mitt når jeg plutselig følte noen ta tak i armen min og snu meg rundt. Plutselig fikk jeg noen lepper plantet på leppene mine. Jeg lukket opp øynene og ser inn i Cameron sine øyne. Jeg kunne føle det starte å koke inn i meg på en dårlig måte. Jeg dyttet han vekk fra meg og dasket til han i fjeset. "Hva faen!", roper jeg av full hals. Han bare så helt forvirret på meg. "Hva er galt med deg!", roper han tilbake. "Hvorfor i helvete dasket du meg i trynet?" Sa han med en pissed off stemme. Jeg bare stirret på han stygt. "Whatever.", sa jeg rolig mens jeg himlet med øynene mine og prøvde å komme meg unna. Han dro meg selvfølgelig mot han igjen og dyttet meg inntil skapene. "LA MEG VÆRE!", skriker jeg mens jeg prøver å dra meg selv ut av grepet hans. "Hør her nå jævla kvinnfolk! Du får ikke lov til og bare daske meg og komme videre med det!", sa han ganske så sint. "Hva faen dude, la henne gå!", hører jeg den kjente stemmen til min vidunderlige bror Ethan rope. Grayson tar tak i Cameron mens Ethan drar meg vekk derfra. Vi løper ut i skolegården. "Går det bra?" Spør Ethan helt forskrekket. Jeg bare klemte han ekstra hardt. "Jeg skjønner nå hvorfor dere gjorde det slutt. Jeg er så lei for det, kan ikke fatte at han behandler deg sånn.", sa han med en litt skjelven stemme. "Han var ikke alltids sånn. I starten var han veldig kjærlig, men plutselig en dag så hadde han helt klikk på meg. Jeg fant aldri ut hvorfor han endret seg sånn på en dag. Jeg bare savner den gamle Cam. Den Cam som faktisk brydde seg og ga en shit.", sa jeg trist mens tårene mine rant.

Jeg ventet på Ethan og Gray ute i skolegården for nå var dagen endelig over. De skal alltid være så trege. Plutselig prikker noen meg på skulderen. "Endelig! Det tok sin ti-i.", sa jeg da jeg snudde meg og så at det ikke var guttene. "Hei, går det bra med deg etter isted eller?" Sier

_____________________________________________

Så dette var da det første kapittelet i denne boka! Håper du likte det, og gjerne stem på boka og kommenter.

Vi skrives neste gang <3

-Berivan