"Kan jeg åpne gavene nå?" Spurte jeg mamma ivrig. "Nei, du må vente til alle har kommet, vennen," svarte hun. "Jeg er sulten! Kan vi spise snart?" Spurte Lulu utolmodig. "Jada, Lulu vennen," sa mamma og smilte til henne. "Snart," Jeg gikk til parkeringsplassen for å vente på de siste gjestene, da en stor svart varebil kom kjørende inn. Bilen stoppet og en høy mann med finlandshette steg ut. Mannen kom rett mot meg. Jeg rygget. Han tok tak i armen min å holdt den hardt. "AUUUU!!!" Skrek jeg. Han bandt noe foran øynene mine, deretter løftet han meg opp å slang meg inn i bagasjerommet. Døra ble smelt igjen. Litt etter åpnet den seg igjen, og noe ble puttet vedsiden av meg. Så lukket døra seg igjen. "Blue?" Hvisket en velkjent stemme. "Lulu!"
Etter en drøy time eller to med kjøring, stoppet bilen og jeg kunne høre en sint mann rope: "Åh, filleren!" Så jeg gikk utifra at vi hadde pungtert eller noe. Døra ble åpnet forsiktig og en stemme hvisket: "Kom!" Jeg fulgte etter lyden til tross for at jeg ikke kunne se. En kald hånd tok tak i armen min og dro meg av gårde. Jeg holdt på å snuble flere ganger, men greide meg heldigvis. Da vi stoppet, tok jeg vekk det jeg hadde foran øynene og så meg rundt. Vi var i en skog og det var sent på kvelden. Jeg fikk øye på Lulu. "Hvem er du og hvorfor kidnappet du oss?!" Skrek hun til en gutt. "Jeg er ikke han som kidnappet dere, jeg er han som reddet dere," svarte han. "Kall meg Alan," Lulu var ikke fornøyd med svaret, det kunne man se på hele henne. Jeg studerte gutten. Han hadde nøttebrunt hår og øynene hans var blå, og hemmelighetsfulle som havet. Klærne hans var hullete og skitne, men det så ikke ut som han brydde seg. Han sendte meg et lite smil, og jeg kunne kjenne at jeg ble varm i kinnene. Jeg smilte tilbake. "Følg meg," sa han.
----
Vel, ikke så langt kapittel... Det er fordi over halve kapittelet ble sletta helt uten videre >:( Jajaja, lmd. Det kommer ikke til å komme flyvende tilbake heller. Orket ikke å skrive på alt på nytt, så da ble det visst et kort kapittel. Skal prøve å få det neste lenger. Luv ya<3
-Dentat
YOU ARE READING
Blue
Fantasy~Norwegian story~ • Bli med Blue på den lange reisen over fjell og inn i skoger • "Jeg mister balansen og faller ned på bakken. "Blue!" Roper noen. "Jeg kommer!" Jeg er utrolig svimmel, og det er rett før jeg besvimer. "Nei, Alan ikke gjør det," rop...
