Mr.badboy changed me

14. Solstråla, Jack, sorg og prosjektarbeid

Tilbake!
Tusen takk!! Lesertallet går bare oppover selv om jeg ikke har skrevet på ca.et halvt år!! Dere er best!!
Jeg fant denne delen når jeg gikk inn på appen og så den var ferdig😂 og jeg hadde ikke lagt den ut, hvorfor vet jeg ikke😂 Jeg så ikke igjennom, men la den bare ut. Håper dere liker den da!
Bilde har ingenting med delen å gjøre😂

Justin Bieber som Henrik.

➖➖➖➖➖➖➖➖➖➖➖

Fra Christina sin synsvinkel:

Jeg løper så fort jeg kan bortover langs veien og kjenner melkesyra sakte, men sikkert komme i beina mine. Jeg som er så flink til å trene!(not). Jeg stopper opp og slenger av meg sekken, og drar opp mobilen min. En ny melding.

Ukjent:
Så du bare stikker fra alt du da? Er det måten din på å løse ting? Jævla pyse ass.

Xoxo
~V

Meg:
Stalker.

Wow, syntes jeg løste den ganske bra jeg. Lurer på hvordan hun har fått tak i nummeret mitt. Søker folk meg opp på Gule sider eller? Skummelt.
Jeg legger mobilen ned i lomma igjen og tar på meg sekken. Rett før jeg begynner å gå ruller en bil inn ved siden av meg. Jeg ser til siden og får faktisk sjokk av hvem som sitter der. Jack. Skulker han?! Han ruller ned vinduet og vipper ned solbrillene sine slik at de er på nesetippen.

"Eh, skulker du?" Spør jeg sjokkert.
"Måtte hjem. Tydelig hvis trenger mamma at jeg kjører henne til legen." Svarer han himler med øynene.
"Åja." Jeg bryter øyenkontakten og ser ned på føttene, og japp, de er fortsatt i kontakt med bakken. Det var nok bra at sjekka det nå ja.
"Vil du sitte på søta?" Sier han og gliser.
"Ja takk!" Jeg rødmer i det jeg tenker at han kalte meg "søta" og har mest lyst til å gjemme vekk de røde kinnene mine.
"Hopp inn da!" Jeg går fort til den andre siden av bilen hans og setter meg inn.
"Såååååååå, hvor skal den fineste jenta jeg vet om hend?" Sier han og ser bort på meg med et flørtende blikk. Jeg ser bort på han, mens jeg er i sjokk over det han sa. Mener han det? Syntes han virkelig det?
"Du tuller nå...jeg er ikke fin. Det vet du også. Jeg skal hjem, ikke helt i form." Sier jeg og ser ut av vinduet.
Han tar tak i haken min og vrir hode mitt slik at jeg ser han rett inn i øynene.
"Om jeg tuller? Jeg lyver ikke til deg." Sier han helt dønn seriøst. Okey, kan jeg dø nå? For det like før jeg tror kinnene mine skal eksplodere av varme. Jeg vrir hode mitt vekk fra grepet hans og begynner å fikle med en strikk.
"Hva er det?" Spør han og poker meg på kinnet. Jeg ser opp på han med et jegskjønnerikkehvadumener-blikk og han svarer med et atdufiklermedstrikken-blikk.
"Ingenting." Svarer jeg tomt.
"Okey søta. Da kjører vi da." Sier han, retter seg opp i setet og begynner å kjøre.

"Er det her?" Sier han og ser bort på meg.
"Ja." Svare jeg og smiler.
"Fint hus."
"Takk." Sier jeg, tar av meg setebeltet, åpner bildøra og går ut.
"Skal du gå uten å gi meg en klem?" Sier han og lager furteleppe. At det går an å være så søt og kjekk uansett hvilken grimase man har? Han er virkelig bare perfekt. Liksom de kinnbena, øynene, det rufsete håret og man ser godt den veltrente kroppen under t-skjorta.
"Hva ser du sånn på?" Sier han og gliser.
"Hø?" Kommer det ut av meg. Har jeg virkelig stått her nå og stirra på han? Uff da...sånt er ikke bra Christina!
"Øynene dine er klistra på meg." Gliset hans vokser og vokser.
"Åh...Sorry tenkte bare på noe."
"Hva da? Om du hadde lyst til å spørre meg om å bli med inn, men du kunne ikke bestemme deg så derfor stirra du bare?"
"Hva nei. Du skal jo til morra di."
"Løgn. Så du løp ut skoledøra og fulgte etter for å få en sjans til å være med deg uten at den tufsen Lucas skal få ødelegge." Sier han og biter seg i leppa.
"Din gris." Sier jeg og smeller igjen døra.