Mr.badboy changed me

15. Helvetes dør

Siden jeg har vært borte en stund så AAAANER jeg ikke om de bitte små detaljene, og gidder ikke lese alt😂:)) så, jeg husker ikke hvilken dag det for eksempel. Sorry:(( så fra nå av skriver jeg hvilken dag det er, og starter bare med en nå😂
Håper dere liker denne delen!!

Dylan Sprouse som Thomas;))
_________________________

Fra Christina sin synsvinkel: Torsdag-

'Pip pip pip pip'
Jeg slår til med hånda mi på nattbordet for å stoppe det som lager lyden. Har jeg vekkerklokke? Nei. Hva lager lyden da, hvor mye er klokka og hvilken dag er det egentlig?
Jeg finner fort at det er ukedag, at det jeg slår på er mobilen min og at jeg MÅ stå opp. Fort strekker jeg meg til mobilen min og tar den til meg. Jeg ser på skjermen og skjønner fort at jeg har slått rimelig hardt. Den er blitt litt knust i det ene hjørnet. Nice. Jeg stopper alarmen og ruller ut av senga. Skolen, here I come. Jeg reiser meg opp og putter føttene mine inn i de myke, bløte og rosa tøflene mine før jeg tramper trøtt inn på bade mitt.

Jeg børster håret og setter det opp i en høy hestehale, tar på meg et par ripped jeans og en tettsittende croptop. 

---
Jeg setter meg ned ved bordet og stirrer intenst på Christer mens jeg tar en bit av den tørre brødskiven min med salami på.

"Hva stirrer du på?" Spør han med en grumsete stemme.
"Grisen i huset."tyter det ut av meg. Øynene hans blir svarte og stirrer meg langt inn i sjela mi. Hva annet skal han forvente da? Han går jo rundt å grynter som rotta og de tre små grisene.
"Hold kjeft!"sier han, reiser seg og går mot utgangsdøra.

Jeg spiser videre ferdig og går opp på rommet mitt igjen, tar på meg en tynt lag sminke og et par sokker og går ned i gangen. Valget faller på et par hvite sneakers fra Nike. De skoa passer til alt.

----
Jeg tar ut mattebøkene mine fra skapet og smeller igjen skapdøra. Alt er som vanlig. Folka rundt meg skravler jævlig høyt som vanlig og blir stille når 'de' går forbi. Gjett hvem!!! Rotta og gjengen. Jeg drar opp mobilen og går inn på den. Rett og slett ignorer at de går forbi meg og at de retter blikkene sine på meg. Hvorfor skal jeg bry meg liksom?

"Hvorfor er du så care a?" Sier en mørk stemme. Jeg retter blikket mitt opp. Lucas Blown. Hei på deg, igjen. Kan han ikke bare holde seg unna?
"Hvorfor snakker du til meg?" Svarer jeg.
"Den svei. Jeg snakker til deg frøken..."han napper telefonen min ut av hendene mine og fortsetter, "fordi vi har et prosjekt sammen. Vi ligger langt etter. Du møter meg etter skolen i dag og vi jobber på det."
"Hvem har sagt at jeg har tid til deg i dag?"
"Jeg. Du må ha tid til meg i dag. Sånn er det bare. Vi kan si det sånn: møt meg etter skolen og jeg skal prøve å fikse broren din." Sier han.
"Ok." Svarer jeg, napper telefonen min tilbake fra han og går til klasserommet.

-----
"Noen som kan regne dette stykke for meg?" Sier Fru Dahl og skikker rundt i klasserommet. Blikket hennes stopper. På meg. Akkurat den personen som ikke har fulgt med. Jeg tapper med fingrene på pulten og stirrer intenst på regnestykke. Varmen bobler igjennom kroppen min. Jeg er nervøs. Aner ikke hvorfor.
"*kremt* noen andre som vil hjelpe Christina litt?" Sier hun. I sidesynet ser jeg en hånd rekkes opp i været. Jeg skikker bort. Gutten som holder hånda oppe er Jack.
"Svaret er 13X." Sier han og smiler cocky til meg. Nei, jeg er ikke takknemlig. Jeg er flau.

----
Jeg sukker og setter meg ned ved Jessica. Hun sitter og knasker på et rødt eple. Jeg derimot skal spise en bagett med ost og skinke.
"Gøy med to timer matte?"spør hun og smiler eplekjekt. Skjønte du den? EPLEkjekt, hu spiser et eple og små biter av skallet til eplet sitter fast imellom tennene hennes.
"Nei."svarer jeg fort og lavt.