Mr.badboy changed me

17. Drittsekk

Fra Lucas sin synsvinkel:

Han stønner og tar seg til kinne sitt. Fikk han så vondt av det lille Slaget?? Han kommer til å slite. Han vil havne på sykehuset. Slik som nesten alle de andre som har havnet i rekka.

"Uff da lille gutt, fikk du vondt?" Sier jeg falsk og legger en hånd på skulderen hans. Han ser surt opp på meg. Tryne hans er like rødt som en tomat. Jeg begynner å le. Kjapt tar jeg tak i overarmen hans, hardt. Øynene hans som for noen sekunder siden var full av sinne er erstattet med et par øyne full av redsel.
Jeg slår han hardt i midt i magen med den andre hånden min og slenger han i bakken.

Han ligger der, sårbar. Akkurat slik som jeg ønsket. Jeg setter meg på han og denger lås i ansiktet hans. Blod renner ned fra nesa hans, han har blod i munn og kinne hans er blått og hovent. Jeg sitter å se på han. Han stønner og ser meg rett inn i øynene. Rundt oss begynner flere og flere elever å strømme til. Noen roper "Bank han!!", "han fortjener det!" eller "mer!! Mer!!! Mer!!". Andre roper lavt "stopp! Han fortjener ikke dette! Han er jo ny!". Jeg velger å høre på de som heier på meg, det gjør jeg alltid.

Jeg reiser meg opp og drar Jack opp fra bakken. Jeg holder han opp i genseren hans foran meg, ser på han og slår til ansiktet hans.
Jeg er ferdig med denne kampen når han skriker, gråter og ligger på bakken i fosterstilling.
Jeg slepper han ned. Jack klarer overraskende å holde seg på beina. Han løfter opp armen og knytter neven før han slår den inn i magen min. Han gjør det en gang til, enda hardere. Stakkars gutt, prøver så hardt å skade meg men klarer ikke.
Han puster tungt. Skikker spydig på meg. Han slår en gang til, rett i magen.
"Ah." Stønner jeg lavt. Denne gangen slo han hardt. NÅ er han dø.

Jeg slår hardt i magen hans. Han tar seg til magen og skriker. En gang, to ganger, tre ganger, fire ganger, fem ganger slår jeg på samme sted på magen. Han hyler høyt. Folka rundt oss gisper.
Jeg sparker til hardt i beina hans og han faller ned på bakken. Jeg ser en tåre triller nedover kinnet hans imens han legger seg i fosterstilling. Jeg er herved ferdig.

Jeg trekker meg unna to meter og studerer verket mitt. Ganske så fornøyd.

"STOPP!!! HVA ER DU GJØR FOR NOE DIN DRITTUNGE!!" Hører jeg en jentestemme rope. Inn i ringen kommer hun, Tiffany. Selvfølgelig hun, det er alltid hun som dukker opp. Hun ser ned på Jack og så opp på meg.
"Hvorfor gjorde du dette?!" Skriker hun til meg og kommer mot meg. Hun stopper opp kun centimeter unna meg.
"Har ikke du noe med." Svare jeg kaldt.
"Kan noen vennligst ta med Jack til helsesøster." Sier hun strengt til de rundt seg. Elevene strømmer til rundt han. Minutter etter på har de forsvunnet inn på skolen med Jack.
"Drittsekk." Sier hun kaldt, slår meg i magen og forsvinner inn på skolen.

-------
Jeg skulka resten av skolen, så nå står jeg her da, på badet og vasker vekk blodet fra nevene mine. Etter Tiffany gikk fra meg i skolegården kjørte jeg til bensinstasjonen som jeg tagga på for litt siden. Der kjøpte jeg en øl og en røykpakke også satt jeg der, i bilen min og drakk og røyka. Jeg gir blanke faen i om jeg ikke kan kjøre etter å ha drukket. Etter å ha drukket ølen og røyka to røyk dro jeg til butikken og kjøpte jeg enda mer øl.

Jeg slår av vasken, går inn på kjøkkenet, tar frem en øl og går opp på romme mitt. Når jeg kommer inn på romme mitt er vinduet åpent, en lapp ligger på senga mi og ting er strødd overalt. Jeg går bort til vinduet og skikker rundt. På verandaen ute ligger det et brekkjern og vinduskarmen er skadet. Det må ha vært Christina. Jeg henter lappen, bretter den opp og leser.

"Når prosjektet er ferdig så skal du fikse broren min, og etter det: ikke snakk til meg.
-CTH." Står det. "CTH", altså Christina Tiffany Hayl. Jeg visste det var hu. Greit hvis det er sånn hu vil ha det, så skal hu få det sånn, men hu får fikse broren sin sjøl. Ikke faen om jeg gidder å bruke min tid på han og hu.
Jeg krøller lappen, slenger med ned på senga og åpner ølen. "Uff, jeg trenger å dra på en fest ass. Bli full, få meg et ligg og deretter sove." Tenker jeg.

Fra Christina sin synsvinkel:

Det var ikke enkelt i det hele tatt å skrive det jeg skrev, men det måtte gjøres. Jeg må holde meg unna han for det beste. Uansett så er han en typisk fuckboy. Han kommer bare til å bruke meg.

Jeg titter forsiktig igjennom gardinen. Han står midt på gulvet og drikker opp en hel øl, deretter forsvinner han ut. Ikke lenge etterpå hører jeg bilen hans kjøre unna huset. Han som nettopp kom, forsvinner med en gang.

-----

Meg:
-Jentekveld?
Jess:
-Yey! Kom til meg, har huset for meg selv.
Meg:
-Er der om 15 minutter!

Jeg kaster mobilen på senga og skikker under den etter en bag. Alt er mørkt under den, jeg ser altså ingen skitt. Jeg begynner å kjenne under senga. Det som er nærmest meg er antageligvis bare hybelkaniner og støv. Hånden min streifer over det kalde støvete gulvet og treffe noe. Jeg tar tak i det og drar det mot meg, det som titter frem under senga mi er en rosa bag. Akkurat den jeg så etter.
Jeg begynner å pakke og straks jeg er ferdig med det forsvinner jeg så fort jeg kan ut av huset.

----

"Jeg foreslår "The blue lagoon" sier Jess og klikker på filmen. Bildet av filmen på pc'en lyser opp i det mørke rommet hennes. I mellom oss har vi tre boller, en med smash, en med chips og en med dip.
"Seriøst? Er ikke det en typisk kristen Adam og Eva film? Jeg er ikke kristen Jess, så det gidder jeg ikke å se på." Svarer jeg oppgitt. Vi har lett etter en film på Netflix i 45 minutter.
"Det der var ikke særlig fint sagt. Tenk på alle de folkene ute i verden som er kristne. Du burde ta det tilbake. Og det er ikke en spesielt kristen film. Gud blir bare nevnt noen få ganger liksom. Kom igjen!! Pliiiis!" Sier Jess og ser meg rett inn i øynene og prøver å gjøre seg så søt som mulig. Det fungerer ikke, absolutt ikke. Ikke i det hele tatt faktisk, men jeg gir meg.
"Ok, jeg tar det tilbake og vi kan se den filmen." Svarer jeg.

----
Lørdag
Klokken 02.30-

"Jess?" Sier jeg og ser bort på Jessica.
"Ja, noe du vil snakke om snuppa?" Sier hun spent og ser bort på meg.
"Tidligere....så brøt jeg meg inn hos Lucas." Starter jeg. Jeg må fortelle henne det, hun er venninna mi.
"What?! Og hva gjorde du der?" Hun ser spørrende på meg.
"Jeg la igjen et brev der jeg skrev at han ikke skulle snakke til meg når vi var ferdige med prosjektet." Sier jeg og stirrer ut i det mørke rommet.
"Owww, det var vel vanskelig?"
"Ja, ja det var det." Sier jeg og lener hode mitt mot skulderen hennes. En tåre renner nedover kinne mitt. Det føles ut som om hele meg er tom, hele sjelen min, men det er ikke bare det, jeg føler noe annet også.
Jeg tenker over det i noe som føles ut som en evighet. Nå vet jeg det.
Anger.
Jeg angrer på kun det lille jeg gjorde. Jeg kan virkelig ikke la meg selv falle for han. Den drittsekken av en fuckboy.
"Jess, du må hjelpe meg med noe." Sier jeg og ser opp på hun.
"Hva da?"
"Holde meg unna, komme meg vekk og komme over han. Og det litt kjapt."
"Å? Jaha. Jeg vet akkurat hvordan." Sier hun og ser lurt ned på meg.
Hun har en plan, og den bør faen meg være god nok til å funke.

_________________________
Sorry, ble ikke en bra del, men håper dere likte den likevel.
-Caroline<3