Jeg hørte at mamma kom tilbake fra resepsjonen."Hei, jenta mi." "Hei." "De sier at du kan dra hjem hvis du føler deg i god nok form." "Jeg har gjort det i flere timer, eller de timen jeg har vært her." "Ok, da sier jeg ifra til legen at du vil hjem og føler deg i form."så gikk hun og jeg blir alene, igjen. Noen få minutter gikk så kom hun tilbake."Du kan dra hjem, men jeg mår ringe skolen og si at du blir hjemme i morgen." "Ok."faren kom inn og så trist ut."Hva er det kjære?"jeg så at faren hadde et trist blikk, og mamma fikk et bekymret et."Broren min døde i bilulykke, han ble innlagt her før det. Men jeg fikk lov og se ham, og før han døde så han noe som lignet på en ulv. Den var blå og hadde et halssmykke eller noe som lignet det, den var grå og hadde en blå stjerne."så det var ingen drøm. Faren skjønte tydelig vis blikket mitt og så bort på meg."Har du sett den selv?" "Ja, men jeg husker ikke åssen. Jeg trodde det var en drøm men det var det ikke."så dukka det den ulven sa:Er du den utvalgte?"Han sanket til meg og spurte "Er du den utvalgte?"hva mener den med det?" "Du er adoptert, det vet du. Men foreldrene dine fortalte alt til oss, de fortalte at du hadde slags type krefter og en blå ulv ville fine deg når tiden er inne. Og alle sånne barn er 14 år og oppover. Jeg fryktet at du hadde sett den da han gutten fant deg på fortauet bevisstløs. For du svimte av noen få minutter etter og alle som har gjort det har møt en ulv i en eler annen farge. Den egentlige faren din møte en svart ulv og moren din en rød ulv. De hadde for mye og gjøre når de fikk deg, så de ringte oss for adoptivmor din har også møt en ulv i oransje." "Jeg har også sett den ulven." "Har du?Når?"jeg så på moren min."Samtidig som den blå." "Du er den utvalgte."jeg så på begge to med forvirret blikk."Vi kan snakke mer om dette når vi kommer hjem.
