"Jeg vet det pappa." natten nærmet seg og Ksina satt og tenkte på det foreldrene hennes hadde sagt. Hvorfor hadde dem mye og tenke på?Hva er det som foregår?spørsmålene gjentok seg helle tiden, til slutt sovnet jeg. "Ksina. Ksina. Jeg vet at det er mye og tenke på, jeg er den biologiske moren din Korra." "Mamma?" "Ja vennen, jeg er her for deg hvis du trenger meg, faren din og. Vi savner deg vennen min. Men Storm er din beskytter, hør alltid på ham ikke tros ham. Alle ulvene er med deg, men de har sin egne og beskytte også." "Har du noen?" "Ja, den er moren til Storm, den røde ulv. Og faren er den sorte, som din biologiske far har. Den røde hetter det samme som deg, for vi ga deg hennes navn, for det er unikt. Faren til Storm blir kalt Diablo." "Blir faren hans kalt djevel?" "Ja, men han er snill. Han og moren til Storm kommer også ti og hjelpe deg. Jeg mår dessverre gå nå du skulle hat trening for fire minutter siden. Hadde." "Hadde."jeg hørte at Storm skrek."Ksina!Våkne for svarte, du skulle hat trening for fire minutter siden!"så våknet jeg med Storm ved siden av meg."Hva er de...du møtte den biologiske moren din ikke sant." "Ja, hun fortalte om foreldrene dine og at alle ulvene er med meg og at de har sine egne og beskytte. Og at jeg skulle stole på deg og ikke trosse deg. Er det sant at faren din hetter Diablo og moren din Ksina. Det fortalte også den biologiske moren min og at hun er med meg helle tiden hvis jeg tenkte hjelp." "Det er sant, du har en slags type forbindelse med den biologiske moren din. Men nå mår du på trening." "Hopper den ikke er hard."etter noen få minutter var jeg fult på kledd, det ravnsvarte håret var satt opp i hestehale. Jeg hadde på meg svarte joggesko og trenings klær. Jeg tok med meg en svart trenings jakke i tilfelle det ble lit kaldere. "Sånn jeg er kar."
