Onsdag, 12:11
Det ringer ut fra første økt , og jeg går for å legge bøkene mine i skapet før jeg drar til kantina. Jeg er så sulten nå, at jeg ikke klarer å vente med å spise. Og i dag er det pizza, noe som får meg til å glede meg enda mer til å spise, siden pizza er det beste jeg vet om.
Mobilen i lomma mi vibrerer. Jeg ta den opp, og ser jeg har fått melding fra Skylar; Kjapp deg!! Det er snart tomt for pizza, og jeg har venta på deg i evigheter!
Åh, neii. Jeg håper ikke det blir tomt. Jeg øker farten mot skapet mitt med henda fulle av bøker. Jeg kan så vidt se hvor jeg går liksom, på grunn av bokhaugen jeg bærer på.
Plutselig uten å se hvem det var, kræsjer jeg i en person så jeg mister alle bøkene, midt i gangen. Dette er virkelig ikke et bra tidspunkt. Da er det bare å glemme pizzaen.
"Unnskyld! Jeg så deg ikke.", sier jeg uten å ordentlig se på personen. Jeg begynner med å bare plukke opp bøkene som ligger slengt rundt på hele gulvet.
"Det går bra.", sier en kjent stemme som for meg til å stivne litt. Vær så snill, ikke si det er han jeg tror det er. Jeg ser opp fra alle bøkene og møter med en gang på de nøttebrune øyene hans. Jepp, det var han.
"Liam.", sier jeg og smiler ikke engang mot han. Han vet jeg hater han. Han er bestevennen til Brandon. Ja, stakkars meg.
"Ekke noe rart du ikke ser no når du skjuler ansiktet ditt med disse bøkene da.", sier han.
Jeg himler meg øynene. Han tar også og plukker opp bøkene med meg. "Du trenger ikke.."
"Liam, kom'a.", sier en av guttene som står og venter på han.
Han ser kjapt på meg med et unnskyldende blikk før han bare går.
Takk for hjelpen du.
**"Så gleder du deg til maskeradeballet på fredag?", sier Skylar spent før hun tar en bit av pizzaen sin.
Jeg ser på henne med et rart blikk. "Du vet jo at ikke skal dra.", sier jeg.
"Eh, jo. Det skal du. Det er et maskeradeball!" , sier hun som om ordet "maskeradeball" er et hellig ord. "Ja? En stuslig kveld der alle går rundt med masker og drikker punsj. Høres ut som noe å glede seg til." sier jeg og ler av tanken på at hele skolen gleder seg til noe så tåpelig.
"Allison. Du skal på ballet. Basta.", sier hun bestemt.
"Ja, vi få nå se på det.", sier jeg og himler med øynene smilende.
Mens jeg og Skylar sitter og bare snakker og spiser Pizza, ser får jeg øye på noe bak Skylar. En guttegjeng har drevet å sett lenge på meg, og det ser ut som om de snakker om meg. Og når jeg sier guttegjeng, mener jeg Brandons gjeng.
Jeg blir plutselig veldig stille og ukomfortabel.
Skylar stopper med å snakke om ballkjolen sin og ser rart på meg.
"Hva er det?" , spør hun.
Før jeg rekker å si noe, kommer en av de guttene som har sett lenge på meg og ser på meg før han ser på Skylar.
"Halla, joiner dere med oss på en fest i kveld eller?", spør han smilende.
Jeg prøver å få øyenkontakten med Skylar for å gi henne et klart signal om at nei, det gjør vi ikke.
Men det nyttes ikke. Så jeg sier det selv. "Ehm, nei dessverre. For vi skal jo pugge til prøva, Skylar, ikke sang?", smiler jeg falskt.
Skylar ser på meg usikkert før hun ser på han igjen. "Vi kommer.", sier hun.
"Bra, tekster dere adressen.", sier han før han går.
Skylar snur seg sakte og skjokka mot meg. "Så du det?!", sier hun og ser stolt ut.
"Vi ble invitert til en fest! Å herre gud.", sier hun og virker overlykkelig.
"Glem det, jeg blir ikke med.", sier jeg og rister på hodet med armene i kors.
***
Onsdag, 21:07"Kan ikke tro du fikk meg til å bli med på dette.", sier jeg mens vi står i kø for festen vi ble invitert på.
Skylar smiler fornøyd.
YOU ARE READING
Hvorfor meg?
Teen FictionAllison Parker er en normal 16 år gammel jente. Hun pleier aldri å få oppmerksomhet på skolen, spesielt ikke av gutter. Så når en av de kjekkeste og mest populære gutten plutselig tar kontakt med henne, forandres veldig mye i hverdagen hennes. Hun e...