Hvorfor meg?

Maskeradeball del 2

«Hvordan våger du å vise deg selv her etter du lå sammen med min kjæreste?!», sier en veldig irritert stemme med jevne mellomrom mellom ordene.

Jeg står der, like sjokkert som de rundt meg, og snur meg mot henne. Isabelle, selvfølgelig.

«Du er en skam!», roper hun og legger trykk på ordet skam. Hun rister av sinne.

Jeg prøver å ikke la meg selv bli provosert, og heller holde meg rolig. Selvom hun nettopp helte en svær skål med punsj over hele meg, og har dummet meg ut.

«Ok...", sier jeg mens jeg rolig puster inn og ut.
"Jeg vet du ikke kommer til å tro på meg, men det er ikke sant! Tror du virkelig jeg hadde gjort det med han? Det er bare et rykte han har funnet på. Du må tro meg!», sier jeg i håp om at hun virkelig tror på meg. Selvom en veldig stor del av meg sier hun ikke kommer til å gjøre det.

Hun ser lenge på meg, og jeg ser allerede hva hun tenker. «Hvorfor skulle han ha funnet på alt det? Hva slags unnskyldning er det?!», sier hun mens hun tørker bort en tåre som trillet ned på kinnet hennes.

«Det er sant», sier Liam som plutselig dukker opp ved siden av meg. «Jeg var med henne hele kvelden», sier han og gir meg et blikk som sier «spill med».

Men nei, jeg vil hvert fall ikke ha et nytt rykte om meg og Liam.

Men så ser jeg på Isabelle, som ser ut til å tro på det han sier. Det er sikkert fordi det kommer fra bestevennen til Tyler.

Så jeg bare nikker uten å se på han. «Sorry Isabelle, men det er virkelig et teit rykte han har spredt selv», sier jeg.

Det ser ut som at hun skal til å gråte, så hun holder seg for munnen.

Jeg vet ikke hvorfor, men nå som jeg tenker på alt det Isabelle gjorde mot meg, selvom jeg var helt uskyldig, fikk jeg en skikkelig trang til å bare... jeg vet ærlig talt ikke hva, det skjedde egentlig bare automatisk.

«Faktisk, så var det han som prøvde seg på meg. Og han ga seg virkelig ikke», sier jeg og begynner å små-le.

«Noen måtte liksom komme og dra han vekk fra meg fordi han ikke hørte på meg. Wow, for en fantastisk kjæreste du har altså! Han er virkelig en å stole på! Og forresten», sier jeg og går litt nærmere. «Han er en god kysser», hvisker jeg og smiler falskt jeg til henne.

Det ser ut som at hun er tom for ord, for hun ser bare på meg med et rasende blikk og ser seg rundt, før hun snur seg brått og går fort ut. De andre jentene småløper etter henne.

«Hele kvelden? Hva tror du folk vil tro om oss nå?», sier jeg til Liam som står der og ser uforventet på meg.

«Du synes ikke det var litt harsh eller?», sier han og ser nesten sjokka ut over at det kom ut av meg. For sånne jenter som meg, skal jo egentlig bare holde kjeft og ta imot all hatet vi egentlig ikke fortjener engang.

«Og du synes ikke at det var litt harsh av henne å true meg etter å ha ødelagt skapet mitt og alt inni det?», sier jeg tilbake og kjenner meg veldig irritert og ...nesten litt overveldet over denne situasjonen.

Han hever øyenbrynene og ser ikke ut til å ha visst det.

«Du visste det ikke du», sier jeg og begynner å skjønne hvorfor han trodde jeg var litt hard mot henne.

«Nei..», sier han og rister sakte på hodet. «Jeg var ikke på skolen i dag, så har ikke fått det med meg. Gjorde hun seriøst det?»

Jeg nikker. «Jeg må...jeg må på do», sier jeg og går nølende forbi han.