Hvorfor meg?

Bitch

Jeg går sakte nærmere mot skapet. Hele skapet mitt er ødelagt og tagget med et stort ord som står skeivt, tvers over skapet: "Bitch". Skapdøra holder på å falle på gulvet og henger skeivt.

Bøkene mine er kasta ut av skapet, sånn at de ligger rundt omkring i hele gangen. I tillegg til at de er revet i stykker.

Jeg kan virkelig ikke tro dette.

Det henger igjen en post-it-lapp innerst på veggen i skapet. Jeg går enda nærmere for å se hva det står på den. "Dette er bare begynnelsen. - I <3"

Jeg ser på Skylar, som ser ut til å allerede ha lest lappen.

"Skylar..", sier jeg, men rekker ikke å fortsette før jeg blir avbrutt.

"Jeg vet Al, du trenger ikke å forklare deg", sier hun og gir meg en klem.

Det er så bra hun skjønner at dette ikke er sant. For jeg vet at hun faktisk likte Tyler.

I det jeg får klemmen, får jeg av en eller annen grunn en trang til å bryte ut i gråt, men jeg klarer å holde det inne. Så vidt.

**
Fredag, 15:47

Jeg har vært hjemme en god stund nå. Jeg dro hjem kort etter jeg fikk plukket opp alt det som var igjen av bøkene mine. Jeg bare dro hjem uten å si ifra til noen av lærerne eller noen ting, men jeg kan nok tenke meg at de skjønner hvorfor jeg gjorde det.

Siden da har jeg seriøst ikke gjort en dritt. Bare sittet på sofaen og sett på tv-en under teppet.

I dag er det maskeradeball, noe Skylar har mast om i evigheter. Jeg mener det, hun har minst nevnt det minst én gang hver dag i lunsjen i omtrent et halvt år.

Jeg hadde egentlig lovet henne til slutt å komme, bare for hennes skyld. For egentlig hater jeg ball og sånne teite greier. De er alt for klisjé for min del. Jeg hater selv å gå i kjole, så den kvelden hadde uansett bare vært komplett pining for meg.

Hun må skjønne at jeg ikke kommer til å komme, det håper jeg. Spesielt ikke etter hendelsen i dag, ikke tale om. Ja, hun er flink til å overtale, men denne gangen kommer jeg ikke engang til å svare henne hvis hun ringer, noe jeg vedder på at hun vil gjøre.

Jeg er egentlig overrasket over at hun enda ikke har gjort det.

Jeg har prøvd å la være å tenke på Isabelle i dag. Eller Tyler. Jeg bare orker ikke. Jeg får vondt i meg av å tenke på at jeg må dra på skolen og se de på mandag.

Mens jeg sitter og holder på å sovne foran tv-en, hører jeg plutselig noen raske bank på døra. Jeg skvetter ut av min halv-søvne.

Jeg holder på å rope på Brandon for å få han til å åpne opp døra for meg, men så kommer jeg på at jeg er alene hjemme. Han er jo fotballtrening. Og mamma og pappa jobber fortsatt.

Det bankes enda en gang på døra. Herregud, så utålmodig du er da.

Jeg subber sakte mot døra og gjesper i det jeg åpner døra.

"Overraskelse!", roper Skylar med begge hendene fulle av poser.

Jeg tar en rask titt på henne før jeg lukker døra og går mot sofaen igjen.

"Allison seriøst. Jeg trenger litt hjelp her med posene", roper hun gjennom døra.

Jeg tar frem fjernkontrollen for å skifte kanal og later som om at jeg ikke hører noe.

Jeg hører henne sukke tungt og legge fra seg alle posene. Hun åpner døra, går bort til meg og setter seg på sofaen med meg.

"Du ser grusom ut", sier hun.

"Det er fordi jeg ikke skal noe i kveld", sier jeg uten å se på henne.

Åh, jeg kan føle alle tankene i hodet hennes nå. Hun tenker sikkert på hvordan hun skal klare å manipulere meg til å bli med på ballet.

"Se, den nye sesongen av Pretty Little Liars er ute! Kanskje jeg skal noe allikevel da", sier jeg og lener meg tilbake i sofaen.

Jeg ser i sidesynet at hun ser oppgitt på meg. "Allison", sier hun. "Jeg vet hvordan du føler nå, og jeg har full forståelse for at du ikke vil dra på ballet i kveld", fortsetter hun og tar fra meg fjernkontrollen.

"Kan jeg få den tilbake? Jeg skulle akkurat til å starte den", sier jeg og unngår blikket hennes ved å bare se på fjernkontrollen.

"Se på meg", sier hun og trekker hånda si med fjernkontrollen bort.

"Ja, hvorfor er du her da? Hvis du har så god forståelse for det", sier jeg og ser irritert på henne.

"Fordi du må bevise dem at de ikke vinner så lett. Du er Allison Parker, må jeg minne deg på det eller? Det er akkurat dette de vil, at du bare skal holde deg hjemme og ikke ta ett skritt utenfor huset. Og hvert fall ikke ha det gøy", sier hun.

Hun nærmer seg og smiler, "Bevis at de tar feil!", sier hun.

Jeg ser ned mens jeg tenker. Hun har rett. Jeg kan ikke la hun vinne så lett. Spesielt ikke når jeg ikke har gjort noe galt. Og dessuten, er det jo ikke sikkert at folk kjenner meg igjen. Jeg hadde helt glemt at vi skal gå med maske på oss.

Jeg ser på hun og smiler mens jeg nikker.
"Hvor lang tid har vi?", sier jeg.

"Serr? Var det så lett? Ååå dette kommer til å bli så bra!!", sier hun og hopper opp av sofaen. "Følg meg", sier hun og går ut for å hente alle posene.

Dette blir litt av en kveld.

***
Det kan man si at det blir ja! Vote hvis du er spent på neste del, og gjerne kommenter om dere har noen teorier! Dette er alltid så gøy å lese❤️ Husk at jeg er kjempetakknemlig for hver og én av dere som leser denne boka her.

Og forresten, jeg vil bare si tusen hjertelig takk for over 200 lesere!! Det betyr mer enn dere tror å bare klikke dere inn på boka mi❤️vet at for mange så er ikke det et stort tall, men for meg er det det!