Broken Dreams

Broken Dreams-2

"If you break me,
you'll get cut"
-Unknown

Jeg stønnet idet knyttneven hans traff kinnet mitt. Han ler ondt, før han tok av seg beltet.

Jeg skrek av smerte idet beltet hans traff ryggen min. Det føltes ut som jeg skulle dø.

"Jeg hater deg," spyttet jeg ut.

Jeg våknet opp med et rykk og pustet tungt ut. Håret mitt var våt av svette, og tårer strømmer nedover kinnene mine.

Ivan braste inni rommet mitt og så bekymret på meg. "Eve," sukket han og omfavner meg i en klem.

"Slapp av, jeg er her," hvisker han og stryker meg på ryggen. "Han er død, husker du?"

Likevel fikk jeg en ekkel følelse i magen, jeg klarte ikke å sove etter det. Hele kvelden satt jeg og tenke på hva som hadde skjedd.

Jeg husket stemmen hans fortsatt.

"Jeg kommer å ta deg Evelynn, det sverger jeg på."

Jeg innså ikke at det var morgen før broren min kom brasende innpå rommet mitt og så rart på meg.

"Har du vært oppe i hele natt?" Spør han, jeg sukket og nikket som svar. "Eve, vil du ta fri idag? Skolen kan vente."

Selvom jeg ønsket å ta fri, kunne jeg ikke. For hvis jeg blir hjemme, så ville ikke Ivan la meg gå på jobb. Og jeg må på jobb.

"Nei da, jeg er bare litt sliten, bare gå før meg du." Han så skeptisk på meg, men nikket og gikk ut av rommet mitt.

Jeg sukket før jeg reiste meg og gikk på badet.

*_~*_~*_~*~_*~_*~_*

Etter 10 minutter var jeg ferdig med å kler på meg. Håret mitt gadd jeg ikke engang å børste, jeg bare dro handa gjennom de flokene håret.

Rommet mitt var ikke stort, men den er heller ikke liten. Det var egentlig stor nok for meg.

Jeg smilte takknemlig selv om jeg var alene. Ivan var den beste storebroren man noen gang kunne ønske seg. Selvom han hadde lite penger, jobbe han hardt. For meg.

Jeg plukket opp sekken min som lå ved skrivebordet og gikk ut av rommet. Jeg tok opp mobilen of sjekket klokka. 08.05.

Greit, 15 minutter til skolen starte. Jeg må skynde meg, jeg var nødt til å løpe. Jeg bor ganske langt ifra skolen.

Jeg stoppet og løpe idet jeg kræsjet inni en fyr, da innså jeg at føttene mine virkelig verker.

Jeg så på fyren og skulle akkurat til å si unnskyld, men stoppet idet jeg innså hvem det var. Ryder Queen.

Vær så snill å si meg at denne dusten ikke er naboen min.

Han så på meg og gliste.

"Hei sann, nabo."

*_~*_~*_~*~_*~_*~_*

"Herregud! Du er nabo med Ryder?!" Adelie hoppet opp og ned og så på meg med de store grønne øynene sine.

Noe elever i gangen så rart på oss, men det så ikke ut som Adelie brydde seg.

"Jeg kommer til å dø!" Jeg så rart på henne. "Hvorfor skulle du dø?" Spør jeg, men hun ignorerte meg og så heller på Ryder, som sto ved skapet sitt med vennene sine.

Blikket hans går rundt folkemengden, men idet han så at jeg stirret på han, så gliste han. Kan denne gutten gjør andre ting enn å glise? Har han glemt at jeg dreit han ut i kantina allerede?

Jeg sendte ham et drepende blikk, men da Hunter så på meg, smilte jeg til han. Og vinket til og med. Men det var fordi jeg visste at Hunter ikke er en Player.

Han hang med Ryder fordi han er kjent for de legendariske spøkene sine, mens Colin, Ryder's andre bestevenn, flørte med alle skapninger som er hunnkjønn.

Ryder rynket på panna da han så at jeg vinket til Hunter, han himlet med øynene.

"Er det bare meg eller har hun en stirre konkurranse med Hunter Kingsley?" Jeg snudde meg og møtte de blåe øynene til den andre bestevennen min, Ryan Grace.

Jeg himlet med øynene av kommentaren hans. "Hyggelig å se deg også," mumlet jeg sarkastisk. Han ler og ga meg en klem.

"Nå, har du lyst til å forklare meg hvorfor Ryder Queen, kjørte deg til skolen idag?" Det fikk Adelie til å måpe.

"H-Hun....R-Ryder.... H-Hva?" Stotret hun forvirret, jeg sukket før jeg begynte å forklare.

"Vel, Ryder er tydeligvis naboen min, og idag var jeg ganske seint ute, så jeg fikk skyss av ham til skolen." Da jeg var ferdig med å forklare, hang både Adelie og Ryan's munn åpen.

"Um, dere?" Jeg knipset foran ansiktet til Ryan, men han rykket ikke, det gjorde heller ikke Adelie.

Også ringte skoleklokka, jeg sendte dem et smil. "Ses etter timen." Med det, snudde jeg meg og forsvant i folkemengden.

*_~*_~*_~*~_*~_*~_*

"Kan du lage litt flere sitronkake? De ble ganske populært." Spør sjefen min på bakeriet. Dana Jordan.

Sjefen min er en dame på, vel, jeg aner ikke engang hvor gammel hun er. Men hun kunne ha like godt vært bestemoren min. Hun er koselig og snill, hun minnet meg moren min.

Jeg nikket før jeg forsvant inni kjøkkenet of begynne å ta ut ingrediensene.

"Forresten, jeg har ansatt en annen gutt for å hjelpe deg. Han kommer straks."

En ny gutt? Hvorfor? Jeg klarte meg helt fint på bakeriet alene.

Jeg skulle til å spørre hvorfor hun hadde ansatt den gutten, men før jeg rakk det forsvant hun fra kjøkkenet.

"Ok, takk for at du ga meg jobben." Jeg frøs idet jeg hørte stemmen som snakket med Dana.

Jeg holdte på å blir kvelt av mitt eget spytt idet jeg den nye gutten som kom inni kjøkkenet.

Han ble også sjokkert idet han så meg.

Hvem hadde trodd at Skolens Bad Boy likte å bake?

___________________________
Hei folkens, jeg må bare si at, jeg er fryktelig lei meg hvis dere syntes at denne kapittelet var for dårlig. Eller for kort.

Uansett, jeg skal holde med 2 bøker samtidig, så jeg skal prøve å oppdatere denne så ofte jeg kan.

Love ya
-Nikki