meg og mitt liv

Angsten og depresjonen

Jeg har angst og jeg har depresjon. Først skal jeg fortelle litt om angsten. Den kan komme når og hvor som helst men som oftest kommer den på skolen. Jeg mister pusten ,klarer ikke å konsentrere meg og jeg begynner å gråte. Noen ganger når dt skjer i timene klarer jeg å stoppe det så ingen ser det. Men iblant må jeg bare løpe ut av timen, og låse meg inn på doen. Jeg bruker å sende mld til pappa å få han til å hente meg uten så gi beskjed til lærerene drar jeg bare hjem. Når jeg får et angstanfall blir jeg hjemme i noen dager, der jeg bare ligger i senga hele dagen. Jeg prøver å få kontroll på amgsten men det er absolutt ikke lett.

Så over til depresjonen. Jeg har alltid vært den jenta som aldri gråter, jeg gråt ikke når folk døde, jeg gråt ikke når oldemor slo, jeg gråt ikke når jeg falt og jeg gråt ikke av filmer. Så flyttet jeg til pappa å alt forandret seg. På grunn av klassen min begynte jeg å gråte av alt, jeg gråt og gråter fortsatt i friminuttene, jeg gråter når jeg kommer hjem og jeg gråter om nettene. Jeg gråter bare noen ser stygt på meg. Jeg er aldri glad, alltid trist eller sur. Folk som kjenner meg tror jeg er den som alltid er glad og ikke gråter men dt gjørjeg. Jeg skjuler depresjonen fra venner og familie så de ikke skal bry seg. Jeg smiler alltid på utsiden når jeg er på skolen men på innsiden gråter jeg. Jeg har ikke kontroll på depresjonen. Jeg klarer ikke bestemme over den, den bestemmer over meg. Det har jeg nå blitt vant til men gleder meg til det er over