meg og mitt liv

2-7 klassen

Vi flyttet igjen, jeg var 7 år å hadde allerede flyttet 6-7 ganger. Denne gangen flyttet vi til en plass som het inderøy, vi flyttet inn i samme hus som oldemoren min bodde i (og fortsatt bor i) bare at huset hadde 2 leiligheter, vi flyttet inn i den minste delen selvom vi var 4 personer å oldemor bare var 1 person. Mamma og Morten giftet seg sommeren før jeg begynte i 2. Å jeg og mine søstre var selvfølgelig brudepiker og broren min var ringbærer. Så begynte jeg i 2. Jeg hadde allerede møtt noen av de jeg skulle gå på skole med, det var en liten skole der alle kjente alle, å de fleste bodde med ca 5-20 minutters gåavstand fra oss så mamma og jeg hadde gått en runde å hilst på naboene, jeg fikk en ny bestevennine som heter Christina, hun er året mindre enn meg. Jeg trodde at mobbinga var over for alltid mn der tok jeg jo selvfølgelig feil for hvordan kunne jeg tro at noen kunne like en stygg, feit liten unge som meg? Det var spørsmålet de "store" ungene på skolen spurde meg hver dag, de eldre ungene dyttet meg i søledammer og hoppet på ryggen min og gjorde forferdelige ting mot meg hver dag og lærerene gjorde ikke noe med det, jeg sa ikke ifra til mamma denne gangen fordi jeg ville ikke flytte igjen fordi jeg likte klassen min. Men etter skolen var dt ikke noe bedre, jeg dro hjem etter skolen å der var det et rent helvete mildt sagt, siden mamma og Morten jobbet, ble oldemor min barnevakt siden hun var pensjonert. Hun likte meg ikke, hun hatet meg mildt sagt. Hun dytta, hun sa ting til meg som et barn ikke skal høre, hun prøvde å kjøre over meg med en barnevogn å hun lagde mat til meg som hun visste jeg ikke tålte. Hun sa mange ganger at hun skulle ønske jeg ikke ble født. Årene gikk og jeg sa ikke noe til mamma verken angående mobbinga eller angående oldemor, oldemor ble verre og verre mot meg for hver dag som gikk. Iløpet av 3 år hadde jeg fått 2 søsken til, en bror som er mamma sin og 1 søster som er pappa sin. Etterhvert så gikk de som plaget og mobbet meg ut av skolen så jeg fikk dt bra eller ikke bra fordi de hadde jo laget innvendige sår. Men jeg begynte å like meg på skolen å klassen var veldig sammensveiset i 6 og 7 klassen, hele klassen fannt på ting sammen heletiden. Når vi gikk i 7. Så hadde vi mange timer sammen med 6. Klassen, å det året vi begynte i 7. Så flyttet dt en gutt til der jeg bodde som begynte i 6. Klassen og siden vi hadde mange timer sammen med de ble vi godt kjent og ble fort forelsket, dt tok ikke lange tiden før vi ble sammen. Jeg begynte på ungdomskolen, jeg gråt den siste dagen i 7. fordi jeg måtte dra fra vennene mine men vi bodde jo nære så vi kom til å møtes, trodde vi..