Wrong feelings

Nytt hus

Jeg sitter i bilen med min kjære irriterende storebror på 18 år, Austin ved siden av meg. Mamma, pappa Austin og jeg har nettopp flyttet fra London til New York. Det er ikke akkurat så veldig normalt å flytte så langt helt random, men saken er det at pappa sin jobb ble flyttet helt hit til New York. Og det betyr jo selvfølgelig at vi måtte flytte hit. Men nok om den saken. Akkurat nå er vi på vei fra flyplassen og på vei til det nye huset vårt som ligger litt i utkanten av byen. Øreproppene mine er plassert i ørene på full guffe. Hvis du lurer på hvilken sang det er så er det "Shape of You" av Ed Sheeran. Jeg lover deg! det er den beste sangen ever! Imens jeg hører på sangen ser jeg ut av vinduet. Vi kjører gjennom selve NY nå. Jeg ser på alle de store skyskraperne rund meg og lurer på hvordan de i det hele tatt greide å bygge de! De er jo utrolig høye! Vi kjører forbi et gigantisk kjøpesenter. Jeg tenker at med en gang jeg får meg noen nye venner skal vi dit. Hehe.. Jeg kjenner noen prikke meg på skulderen så jeg snur meg mot den personen. Og selvfølgelig er det den personen jeg er minst glad i. Austin. Ahah jeg er glad i han, men jeg hater han også veldig mye. "Hva er det?" Han peker ut av vinduet. Jeg ser et stort borettslag men STORE hvite hus. "Vi skal bo her et sted" sier han. Vi fortsetter og kjøre nedover gata. Etter kanskje sånn 5 minutter kommer vi til et stort hvit hus. Ahah det var veldig overraskende. Pappa stopper bilen og går ut, mens Austin og jeg følger etter. Pappa kaster nøkkelen til meg om jeg løper inn. Nå jeg kommer inn får jeg helt sjokk. Gangen er stor med to skohyller og en liten hvit og svart sofa. "Ikke bare stå der og måp da! gå lenger inn i huset" sier Austin. Jeg tar av meg skoene og går lenger inn i huset. Jeg ser inn på kjøkkenet som er til venstre for gangen. Det er ganske stort og kjøkkenbenkene er hvite med svarte benkeplater. Mitt i kjøkkenet er det en kjøkkenøy som er akkurat som kjøkkenbenkene, men har hvite og svarte barkrakker rundt seg. Som du skjønner går at under svart og hvit. Jeg går videre inn til stua som er rett ovenfor kjøkkenet. Sofaen er svart med et hvitt teppe under seg. Foran sofaen er det et lite glassbord med en hvit skål med frukt i. På veggen foran sofaen henger det en 90 tommers TV. jeg gaper og ser sjokkert bort på Austin. Han er like sjokkert som meg. Jeg går bort til trappa og går opp til andre etasje. Det er en lang gang med en gang man kommer opp trappa. Jeg ser bortover gangen og legger merke til 4 dører og en stor opning mitt i veggen. Først går jeg inn døra hvor det står A&C. Jeg håper så inderlig at jeg ikke må dele rom med Austin. Da er livet mitt over. Med en gang jeg går inn skjønner jeg at jeg ikke må dele rom med Austin. Fordi mitt i rommet står det en stor dobbeltseng med babyblå sengetrekk. Det er mamma og pappa sitt rom. Hvis du lurer på hvorfor jeg trodde jeg måtte dele rom med Austin er det fordi mamma heter Allison og pappa heter Carter. De har også en balkong ut fra rommet sitt. jeg går ut av rommet og går inn på døra hvor det står A. Jeg regner med at det er Austin sitt rom. Som jeg trodde var det riktig. Siden mitt på senga ligger min kjære late bror. "Pell deg ut" sier han. Jeg løfter henda i været og går ut av rommet igjen. Jeg ser mot døra hvor det står gjesterom på. Gidder ikke å gå inn der. Jeg går inn den store åpningen i veggen og får helt sjokk. Det er enda en stue, men denne stua er MYE finere! Det er akkurat som nede bare at alt er hvit, men på veggen er det et vindu over hele veggen som viser ut mor hagen. Det er også en glassdør mitt i glassvinduet. Jeg åpner den og går ut. Det er en svær balkong som selvfølgelig er ut mot hagen. Hagen er dritfin. Den er gigantisk og det er en fontene mitt i hagen. Jeg går inn i stua igjen og inn på det siste rommet. Det siste rommet er mitt (ganske sjokkerende. Not ahah). Jeg begynner seriøst å skrike når jeg ser rommet mitt. Det har en stor hvit dobbeltseng mitt i rommet og sengetøyet er vinrødt. Hehe jeg elsker vinrød.. Det er tre andre dører på rommet mitt. den ene er ut til en balkong og de to andre er til et walk in closet og et bad. Jeg går ut av rommet mitt og løper ned til mamma og pappa. Jeg gir pappa en klem og sier at jeg tar meg en tur ut. Jeg løper ut i gangen og tar på meg de vinrøde vansene mine og den vinrøde bombrjakken min. Når jeg kommer ut setter jeg i øreproppene mine og setter på en sang. Jeg begynner å gå nedover gata for å bli litt bedere kjent med dette stedet. Plutselig går jeg rett inn i en person, og før jeg veit ordet av det sitter jeg nede på bakken. Jeg kjenner en ilende smerte bre seg utover halebeinet. "Se deg for" hører jeg en mørk stemme si. Jeg ser opp og ser rett inn i noen mørkebrune nesten svarte øyne. Jeg ser videre over ansiktet hans og ser at han har brunt hår og tydelige kinnbein. Han har også armene stappfulle av tatoveringer. "Unnskyld" sier jeg svakt. Jeg veit ikke um han hørte det, men han brydde seg sikkert ikke uansett siden han bare gikk.

Hvem var det?

Hei! Dette er den første delen av den nye boka mi Wrong feelings. Håper du likte den! Gjerne følg med videre <3