5. Klargjøring til stevnet

56 3 3
                                    

Jeg våknet med et grøss, og jeg kjente det gå kald nedover ryggen min. Jeg tok meg til pannen, wow jeg var svett. Æsj, for en drøm. Det siste jeg husket var at Lucas skrek og veivet med armene ... før vi falt. Hva han sa var bare som et fjernt minne. Jeg er visst litt nervøs, huff, bra det bare var en drøm, tenkte jeg.

Jeg kikket på digitalklokken som sto på nattbordet og tallene viste 03:16. Det var fortsatt noen timer igjen til jeg måtte stå opp, så jeg gikk og åpnet vinduet. Det var godt å se hestene gresse fredelig. Jeg hadde nemlig vinduet mitt vendt mot hoppe- og føllbeitet, innkjørselen, litt av stallen og paddockene der i nærheten. Det var et ganske stort vindu - akkurat et slikt jeg ville ha. Jeg la meg i sengen igjen og krøp under dynen. Jeg lukket øynene og sovnet etter bare noen sekunder og falt inn i en god, dyp, drømmeløs søvn.

Denne gangen våknet jeg av at sollyset skinte inn vinduet. Klokken var 05:46, så jeg krøp ut av sengen. Jeg kledde på med en olabukse og en vid skjorte med et hestehodet på som jeg ofte brukte i stallen. Jeg gikk mot døra, og sendte de to venninnene mine et blikk. De sov fortsatt tungt, så jeg listet meg ut av rommet, ned trappen og ut ytterdøra.

Det var godt å komme ut i morgensola og høre fuglene kvitre. Jeg gikk bort til de nærmeste paddocken der Melody sto. Hun vrinsket og kom galopperende i møte. De to andre hoppene som sto der, Lightness og Heartless, kom bare luskende. Det var to av unghoppene som trengte oppdragelse, så vi satte dem sammen med Melody, slik at hun kanskje kunne lære dem hva manerer er, og de har forbederet seg. Jeg koste litt med dem før jeg gav Melody en stor klem og lovte henne at jeg skulle ta henne med på en ridetur i løpet av de neste dagene.

I neste paddock kom Morning Star og Daybreak galopperende. Morning var kritthvit, med lang bølgete man og en vidunderlig personlighet, mens Daybreak var nesten helt lik moren bare med fire hvite koder og en veldig rampete personlighet. Dette var føllene til Melody, og de var faktisk tvillinger. De er to år gamle, så vi har akkurat begynt sånn smått med innridningen. Før vi fikk dem visste jeg ikke at det gikk an å få så vidt forskjellige hester, som samtidig var tvillinger. Men de var bestevenner, og holdt alltid sammen. 

Jeg gikk videre fra paddock til paddock og hilste på alle hestene. Til slutt kom jeg til Silver Stream Legacy, pappa's hest. Han var stor og grå, og ble nå bare brukt som avlshingst.

Da jeg kom inn i stallen, vrinsket Storm meg velkommen. Storm, Romeo, Cheese, Sugarfoot, Sundance, Twilight, Cricket Cupcake og Silverjet sto inne siden de ble vasket i går, og ikke skulle bli skitten, de skulle jo delta på stevnet. Jeg hilste på alle sammen, før begynte å lempe høy ned fra høyloftet. Først gav jeg høy til hestene i stallen og en ekstra øse havre. Så gav jeg høy til alle de andre hestene ute i paddockene. De på beitet trengte ikke siden de hadde masse saftig gress å tygge på. Jeg sjekket at alle hadde tilgang til vann, før jeg gikk inn i stallen igjen.

Jeg åpnet boksdøra til Storm og gikk selv inn i en ren, ledig boks. Han fulgte lydig etter. Storm, Melody, Morning og Daybreak var de eneste hestene jeg kunne gjøre dette med. Jeg lukket boksdøra og sjekket klokka, den var snart halv syv, så Megan og Emily kommer nok snart. Jeg kysset Storm på mulen før jeg gikk inn i salrommet for å hente striglekassen hans. Når jeg kom inn til hestene igjen, var Emily og Megan kommet, som forventet.

"God morgen, morgenfugl." sa Megan og smilte trett.

"God morgen, syvsovere." sa jeg og lo en liten latter. "Jeg har foret alle hestene, så dere skal bare sette i gang med striglingen. Men dere bør sette dem i noen rene bokser, så ikke hovene blir så skitne etter at dere har oljet dem."

"Takk, Jenna!" sa Emily og hørtes enda trettere ut enn Megan. Jeg måtte bare smile. De var noen syvsovere, mens jeg var en morgenfugl og våknet av meg selv før klokka har rukket å bli 06:00.

HEST "Wild Jumping Desert" (Norwegian)Where stories live. Discover now