HEST "Wild Jumping Desert" (Norwegian)

11. Litt for tidlig

"Sånn Melody, nå skal vi ut på tur!" hvisket jeg inn i øret hennes. 

"Hei, Jenna, skal du ut på tur nå?" hørte jeg Logan rope, han hadde nå jobbet her i tre dager.

"Ja, hvordan det?"

"Jeg skulle akkurat ut for å ri Only Night og tenkte at vi kanskje kunne ri sammen!" sa han spørrende.

"Jada, det kan vi sikkert, kom da!" svarte jeg. Vi leide hestene ut på gårdsplassen og begynte å stige opp. Jeg strammet tøylene, vendte ryggen mot hodet til Melody, satte foten i stigbøylen og satte meg opp på ryggen hennes i en flytende bevegelse. Det samme gjorde Logan.

Lucas' POV:

Jeg gikk mot gårdsplassen for å hente mer vann da jeg så Jenna og Logan skritte ut fra stallplassen med kurs mot skogen. Dette var frustrerende, jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. De siste dagene hadde jeg gått rundt og vært sjalu. Jeg likte det ikke, men jeg hadde begynt å ignorere Jenna, det skjedde bare automatisk. Jeg var bare så redd for at hun skal bli forelsket i Logan ... eller at hun allerede var det.

Huff, det er ikke alltid like enkelt å være forelsket. Jeg vil ha Jenna og jeg vet at Logan også vil det, men problemet er ...

Logan's POV:

Jeg må få Jenna til å like meg, jeg falt rett og slett pladask for henne første gang jeg så henne. Jeg mistenker også at Lucas liker henne, og han var her jo faktisk først ... hard konkurranse. Men problemet er ...

Logan's og Lucas' POV:

Hvem liker Jenna?

Jenna's POV:

"Sååå, trives du her, eller?" spurte jeg.

"Ja, kjempegodt, det er veldig fint her også, fine ridestier for eksempel." svarte Logan. Vi satte hestene i trav bortover den myke skogsstien.

"Det er bra, og ja, jeg er enig i at det er fine ridestier her!" Etter at vi hadde travet en stund spurte jeg om vi skulle galoppere. Vi satte heste i galopp og for bortover. Det var en herlig følelse. Stien var myk og dempet det meste av hovslagene og vinden suste i ansiktet. Når stien ble bred nok til det, galopperte Logan opp på siden av oss og vi red side om side.

"Skal vi ta en pause under det treet der?" spurte han og pekte mot kirsebærtreet jeg og Lucas eller Emily eller Megan pleide å ha piknik under.

"Eee ... ok!" svarte jeg. Vi skrittet hestene bort til treet før vi steg av og satte oss under det.

"Hvor bor du egentlig?" spurte jeg Logan bare for å få startet en samtale. Med Logan var det litt pinlig når vi var helt stille, i motsetning til Lucas. Lucas ja, hvorfor hadde han egentlig begynt å ignorere meg, han hadde gjort det siden den dagen Logan kom.

"Jeg bor en ti minutters kjøretur fra gården." svarte han. 

"Ojaaa, hvorfor flyttet dere hit egentlig?"

"Pappa forlot meg og mamma for et halvt år siden, han hadde visst funnet seg en ny kjæreste og de skulle visst snart får barn. Han hadde holdt det hemmelig i flere måneder. Mamma ville flytte for å ikke bli minnet på det så ofte, så da endte vi opp her. Ikke at jeg klager på det da, men jeg savner pappa." sa han trist. "Men det går bra, jeg har vendt meg til det." han smilte et trist lite smil. Jeg syntes virkelig synd i ham, stakkars. Tenk hvis moren eller faren min bare hadde dratt uten å ville holde kontakten med meg. Da hadde jeg grått meg i søvn hver kveld.

"Går det bra?" spurte jeg og strøk ham forsiktig over ryggen.

"Jada." svarte han. "Hadde vi ikke flyttet hit hadde jeg ikke truffet deg ... jeg mener dere!" Han så meg rett inn i øynene. Grå øyne var faktisk ikke så verst. Han begynte å lene seg mot meg,  veldig sakte. Ånei, kommer han til å kysse meg nå eller? Vi hadde jo bare kjent hverandre i noen dager. Da han bare var noen centimeter fra ansiktet mitt trakk jeg meg unna.

"Unnskyld Logan, men vi har bare kjent hverandre i noen dager, unnskyld!" sa jeg og hoppet opp på ryggen til Melody. Jeg red av gårde og hørte at Logan fulgte etter.

"Jenna, vent, stopp!" ropte han etter meg. Først red jeg bare videre, men så han hadde nådd meg igjen og tok meg i hånda. Jeg stoppet Meoldy og så på ham.

"Det er jeg som skal be om unnskyldning, jeg gikk for fort frem, unnskyld, det skal ikke skje igjen." Det hørtes virkelig ut som om han skammet seg.

"Det går bra Logan, jeg trenger bare litt tid til å tenke, det er alt!" Jeg tok til meg hånda og begynte på tilbaketuren. Som jeg hadde håpet fulgte ikke Logan etter med det første. Jeg trengte litt tid alene. Etter at jeg var kommet tilbake til gården begynte jeg å stelle Melody. Jeg hørte skritt bak meg og der sto Lucas.

Lucas' POV:

Hvorfor var Jenna kommet tilbake alene?

"Du ser litt trist ut Jenna. Har det skjedd noe? Jeg så at du kom alene tilbake, har du og Logan kranglet?" spurte jeg henne. Jeg likte ikke å innrømme det, men jeg håpet det nesten.

"Nei, det er ikke det." svarte hun.

"Men, hva er det da? Du vet at du kan fortelle alt til meg, uansett hva det gjelder!" jeg smilte et beroligende smil ned til henne. Hun hadde så vakre øyne.

"Jada Lucas, deg kan jeg stole på." nå smilte hun også. Hun satte seg ned i boksen og jeg satte meg ned ved siden av henne. "Veeel, det har seg nemlig sånn at ... eee ... Lucas lover du å ikke fortelle dette til noen?" hun så bedende på meg.

"Ja selvfølgelig!"

"Logan prøvde å kysse meg!"

"Hva!?! Greide han det da?" hadde han virkleig prøvd seg på DET?

"Neida, slapp av, ikke hiss deg opp sånn!" lo hun av meg. Jeg holder jo på å avsløre meg selv slik som jeg holder på. "Jeg trakk meg unna!" fortsatte hun å le og jeg begynte bare å le med.

"Du Lucas, hvorfor har du ignorert meg de siste dagene?" spurte hun plutselig. 

"Neeei, det er ikke noe spesielt!" svarte jeg bare og håpet på at hun skulle la det gå, men så heldig var jeg dessverre ikke.

"Jo, hvis du ignorerer meg, må det jo være noe spesielt!" sa hun bestemt. Skulle jeg virkelig fortelle henne sannheten. At jeg var forelsket i henne og at hun hadde vært sammen med Logan så mye at jeg hadde blitt sjalu? Kanskje dette var rett tidspunkt? Jeg måtte jo fortelle henne det en gang uansett. 

"Jo, du skjønner det Jenna. Du har vært så mye sammen med Logan de siste dagene."

"Og så ..." sa hun utålmodig.

"Og så liker jeg deg!"

"Jeg liker deg og, men det vet du jo, vi har alltid vært bestevenner!"

"Nei, Jenna, jeg er for ..." så ble jeg avbrutt av at Logan kom inn i stallen med Only Night. Han kikket ikke på oss en gang, men øyeblikket var ødelagt. "Forelsket i deg." mumlet jeg stille, men ingen hørte det.

Jenna fortsatte å strigle Melody, og jeg bestemte meg for å hjelpe henne.

"Neste gang prater du med meg med en gang, slik at vi slipper dette. Hvis det var Logan som var problemet kunne du jo bare ha sagt det med en gang og det ville ordnet seg!" hvisket hun til meg for at Logan ikke skulle høre det. "Er det forstått?"

"Jada, Jenna, det skal ikke skje igjen, jeg lover!" hvisket jeg tilbake.