HEST "Wild Jumping Desert" (Norwegian)

9. Diskusjon

"Ååååhh, jeg finner jo ingen ting!" klagde jeg.

"Ikke jeg heller!" sukket Lucas.

Jeg begynte å tenke og det var da jeg kom på det.

"Kanskje det ikke har noe med stallen å gjøre, men hesten!? Vi kan søke på "Sort spøkelseshest, hoppe"! Eller noe sånt." sa jeg optimistisk.

"Hmmm, ja, at vi ikke har tenkt på det før!" sa Lucas og slo ut med armene.

Vi satt med hver sin PC, inne i den store drengestua til Lucas. Han med en stasjonær og jeg med en bærbar. Vi begynte å søke, og opp kom det flere valg. Jeg trykte på flere linker før jeg til slutt havnet på: "Sort spøkelseshoppe redder ekvipasje!". Jeg leste det først inni meg, før jeg begynte å lese høyt:

"På et stevne i Stockholm den 26. mai 2003 var det en ekvipasje som nesten havnet i en forferdelig ulykke. Plutselig kom det en kullsort araberhoppe - spøkelseshest, og reddet dem på en eller annen måte. Like etter at de var over målstreken forsvant hun og har vært borte siden. Vi har etterforsket saken, og finner ikke noen god forklaring på dette, men en ting har vi funnet ut. Det er ikke første gangen dette skjer, men det har skjedd i forskjellige deler av verden. For rundt fem år siden skjedde dette med en jente og hesten hennes, så skjedde det sju år før det igjen og tre år før det. Alle ekvipasjene har bestått av en jente med brunt hår og en musegrå fullblodsaraber. Har dette en sammenheng eller er det en tilfeldighet? Vil den mystiske hesten noen gang dukke opp igjen?"

"Ooooi, det høres ut som det samme som skjedde med deg!" sa Lucas.

"Det ER det samme som skjedde med meg, nøyaktig det samme! Og jeg har brunt hår og rir en musegrå fullblodsaraber!" sa jeg oppskaket. "Bare at vi ikke bor i Sverige, men i Norge. Det sto jo at det var forskjellige deler av verden."

"Det MÅ jo ha en sammenheng!" Det virket som om han syntes det var veldig spennende, og det var det vel for så vidt. "Vi får følge med på nyhetene og lete videre, kanskje vi finner en forklaring på dette!" fortsatte han.

"Ja, jeg håper det!" svarte jeg. "Men vi må fortsette med hestene nå, vi har faktisk sittet her i nesten en time, de andre må virkelig lure på hva vi driver med."

Vi slo av PC-ene og løp ut. Vi trente noen hester på banen og longerte Morning Star og Daybreak før vi begynte med foringen. Det begynte å bli sent. Jeg smurte på salven til Storm for tredje gang i dag og koste litt med ham. Jeg la noen urter oppi vannet og kraftforet hans som skulle hjelpe ham med å bli fortere frisk, før jeg begynte å koste i stallgangen sammen med Lucas.

"Hvor var egentlig dere i sted? Dere var borte lenge!" hørte jeg noen si bak meg. Da vi snudde oss sto både Emily, Megan og Tyler der.  

"Vi har trent og longert noen av hestene!" sa jeg og latet som om jeg ikke forsto hva de mente.

"Nei, jeg mener før det, dere forsvant bare plutselig!" fortsatte Megan.

"Det var ikke noe spesielt." svarte Lucas.

"Kanskje ikke for oss nei, men det var nok spesielt for dere!" lo Emily.

"Ja, det var det, men ikke på den måten dere tror." sa jeg. Nå var Tony også kommet inn.

"Så fortell da!" klagde Tyler.

"Jeg kan ikke, men jeg lover, vi skal forklare en annen gang, bare ikke nå!" bønnfalte jeg.

"Vi skjønner at dere kanskje vil holde det hemmelig, men vi forstår jo hva som foregår mellom dere, så hvorfor ikke bare innrømme det?" lurte Tony.

"Det er ikke noe på gang mellom oss!" ropte jeg og det virket som om Lucas ble såret. Var det faktisk mellom oss som jeg ikke turte å innrømme?

De andre snudde seg og gikk, og jeg hørte Tony si:

"De var sikkert å gjemte seg en plass og kysset!"

"Kanskje!" sa Emily.

Lucas' POV

Har jeg tatt helt feil? Er det ikke noe mellom oss? Jeg håper virkelig at hun bare er god til å spille! Det virker egentlig som om hun liker meg, det kan jo selvfølgelig være ønsketenking, men allikevel. Kanskje hun faktisk har følelser for meg, men det er bare hun som ikke har forstått det selv?

Så smilte Jenna opp til meg, og jeg ble litt roligere. Kanskje hun bare er vedlig god til å spille!

Jenna's POV

Hvorfor tror de oss ikke? Det er da ingen ting mellom meg og Lucas. Eller er det? Nei, det er det ikke. Jeg er ikke forelsket i ham, og om jeg hadde vært det er sikkert ikke Lucas forelsket i meg, så det har ikke noe å si. 

Jeg smilte opp til Lucas, jeg måtte berolige ham i tilfelle det var noe mellom oss, jeg ville jo ikke at han skulle bli såret og lei seg.

Før jeg gikk inn til huset for å spise kveldsmat prøvde jeg å finne Lucas.

"Hei, Lucas?" ropte jeg. 

"Hva?"

"Skal vi fortsette med "etterforskningen" i morgen etter skolen?"

"Ja, det kan vi!"

Jeg gikk inn og så mormor stå på kjøkkenet. 

"Hei, mormor, er du kommet hjem? Jeg trodde ikke du skulle komme hjem før i morgen!" sa jeg og ga henne en klem.

"Jeg savnet dere etter å ha vært bort hele uken. Og kjenner jeg dere rett, savner dere sikkert de nystekte skolebollene mine og den gode maten min?" smilte hun.

"Du har nok rett der, mamma har riktignok prøvd, men frysemat er ikke like godt som ditt hjemmelaget!" smilte jeg tilbake og kikket mot stekeovnen. "Og jeg ser at du har begynt allerede! Er det skoleboller?" spurte jeg.

"Jepp, akkurat som du liker det!" lo hun før vi hørte et pling. "Og du kom i grevens tid, for nå er de ferdig!" Det luktet nydelig da hun tok brettet ut av ovnen, og det så enda bedre ut. Jeg fikk vann i munnen.