Jeg våknet opp klokka 06:00. Jeg skulle fore hestene og gjøre alt jeg pleier å gjøre i morgenstallen før jeg dro til skolen. Jeg tok på meg stallklærne og løp ut. Jeg gikk rett inn i stallen for å sjekke Storm og han vrinsket meg velkommen som vanlig. Jeg møkket ut av boksen til Storm og Lucky Whisper eller Whisper som alle kaller ham. Whisper sto i boksen ved siden av Storm, slik at han ikke skulle være alene. Nå hadde de hverandre til selskap.
Etter at jeg hadde foret dem og smurt på salven til Storm, begynte jeg å fore de andre hestene sammen med Lucas som også var kommet ut nå.
"Hvordan går det i dag da?" spurte han medfølende.
"Bedre, tror jeg!" svarte jeg og smilte for at han skulle tro meg. For jeg følte meg bedre, det var bare den drømmen som plaget meg. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å fortelle det til noen, men siden jeg og Lucas aldri har hatt hemmeligheter for hverandre, bestemte jeg meg for å fortelle det til ham.
"Du, Lucas?" begynte jeg.
"Hva?"
"Jeg hadde en merkelig drøm i natt, og det hadde jeg forresten forrige natt også!"
"Å, hva gikk disse drømmene ut på da?" spurte han nysgjerrig, for Lucas var alltid nysgjerrig.
Jeg fortalte om begge drømmene mine mens vi foret hestene, og han lyttet tålmodig hele tiden. Han begynte ikke å snakke før jeg var ferdig:
"Interessant, dette er vi nødt til å finne ut av"
"Vi?" spurte jeg.
"Ja, vi, kanskje du kan komme til meg i ettermiddag når vi begge har tid. Jeg blir hjemme alene i dag, så vi kan søke på internett og slikt i ro og mak, uten at noen forstyrrer oss. Det kan være vår lille hemmelighet som vi ikke avslører før vi har funnet svaret!" sa han optimistisk.
"Ja, kan vi godt!" svarte jeg.
Lucas's POV:
Dette måtte jeg gjøre så mye ut av som mulig. Nå hadde jeg sjansen til å komme ENDA nærmere Jenna, uten at noen andre forstyrret. Jeg syns riktignok at dette med den sorte hesten var spennende, men jeg skulle prøve å få henne til å legge merke til meg i tillegg. Det føltes egentlig litt feil å tenke sånn, jeg følte meg som en skurk, men jeg aner ikke hvorfor. Det er jo ikke noe galt i å like Jenna, men kanskje det bare er fordi vi alltid har vært bestevenner og ikke noe mer? Ikke vet jeg.
Jenna's POV:
"Oi, klokka er allerede 07:15, bussen kommer om en halvtime!" sa jeg.
"Å, da må vi skynde oss, ses vi ved bussholdeplassen?" ropte han over skulderen da han løp mot den store drengestua han delte med foreldrene.
"Ja, om tjuefem minutter!" ropte jeg tilbake.
Jeg løp inn i huset hoppet i dusjen og var ferdig på ti minutter. Jeg tok på meg en dongerishorts, en hvit singlett med en rosa topp over. Jeg satte håret i en høy hestehale, eller araberhale som jeg liker å kalle det, la et tynt lag med mascara på øyenvippene, og løp ned på kjøkkenet. Det luktet nystekte boller, mamma sto på kjøkkenet og dekket på bordet. Jeg satte meg på min plass og begynte å smøre på bollen min. En med jordbærsyltetøy og en med skinke og ost. Jeg drakk opp glasset med melk, satte tallerkenen i oppvaskmaskinen og kledde på meg de rosa conversene mine. For å være helt ærlig er jeg veldig glad i rosa, men dere må ikke tro at jeg bare går med det altså, for det gjør jeg ikke. Jeg tok sekken på ryggen og gikk ut. Nå var sola helt oppe, og det minte meg på at det bare var fem skoledager igjen før sommerferien.
"Hei, Jenna!" hørte jeg Lucas rope.
"Hei, igjen du!" ropte jeg tilbake før jeg løp bort til ham. Jeg la merke til at han målte meg med øynene da jeg kom løpende.
"Det er så annerledes å se deg når du skal til skolen, enn hvordan du er i stallen." smilte han.
"Hva mener du?" spurte jeg.
"Du kler deg så ordentlig og moderne og sminker deg til og med litte granne, men når du er i stallen er det, vel stallklær!" svarte han. "Eneste likheten er den lange hestehalen du nesten alltid går med."
Jeg begynte å le. "Ja det er sant som du sier. Men hva er poenget med å sminke seg i stallen? Egentlig trenger jeg ikke å sminke meg til skolen heller, men jeg gjør det nå uansett!" lo jeg.
"Hvorfor det, egentlig?" spurte Lucas.
Jeg bare trakk på skuldrene. "Jeg vet ærlig talt ikke!"
Vi var kommet ned på bussholdeplassen og sto å ventet på bussen.
"Hvorfor snakker vi egentlig om utseende mitt?" spurte jeg.
"Ikke vet jeg." svarte han. Så kom bussen kjørende. Vi steg på og satte oss sammen ca. midt i bussen. Vi snakket om stutteriet og hester generelt. Etter en halvtime kom skolen til syne. Jeg gikk av og sa hade til Lucas. Han gikk hestelinjen et kvarter herfra. Da jeg var ute vinket jeg og gikk opp mot skolen sammen med Emily og Megan.
"Er du sikker på at det ikke er noe på gang mellom deg og Lucas?" maste Emily og Megan igjen.
"JA! Hvor mange ganger må jeg si det? Slutt å mas!" sa jeg irritert.
"Men, i går på stevnet klemte du jo Lucas!" fortsatte de å mase. Jeg rødmet og sa:
"Det var bare fordi jeg var så lettet over at Storm ville bli bra igjen!" mumlet jeg.
"Jaaa, mhm!" sa de sarkastisk i kor. Nå følte jeg meg veldig flau.
Skoledagen ble lang og kjedelig, som vanlig. Jeg er skoleflink og får bare gode karakterer, men det betyr ikke at jeg syns det er morsomt. Det er bare de gangene vi snakker om hest, eller at jeg kan gjøre et prosjekt som jeg kan blande hest inn i at jeg virkelig syns det er interessant! Jeg gleder meg bare til sommerferien, og til høsten skal jeg gå hestelinjen, der Lucas går nå.
******
Ikke særlig fornøyd med dette kapittelet, det er litt kjedelig, men det blir nok bedre. Håper dere fortsetter å lese.
- Marti ♥
YOU ARE READING
HEST "Wild Jumping Desert" (Norwegian)
RomanceJenna bor på et stort araber-stutteri som foreldrene eier og driver. Lucas er et år eldre enn Jenna, og bor også på stutteriet sammen med sine foreldre, som da er ansatte. I denne boken får dere høre om vennskap, kjærlighet og så klart hester. Denne...
