Korte Historier

Den smilene jenten

Blyanten dro lett over papiret. Den smilende jenta stirret rett opp på meg. Hun hadde to sjøblåe øyene og det bølgete blonde håret som var på hodet, som lå glatt ned over skuldrene. Hun så ut som hun hadde vunnet lykke-loddet.

Jeg lot den halvferdige tegningen gli ned i sengen. Den hadde såvidt plass på det lille rommet, der det også var presset inn et skrivebord og klesskap. Rommet hadde heller ikke noe fargetema, veggene var rød-gule, sengen og skrivebordet var av slitt tre, klesskapet var hvitt og listene var svarte. Men det styggeste møbelet var definitivt det lille spygrønne bordet som var presset inn imellom skrivebordet og klesskapet. Det hadde flekker som lignet på råtten melk. Heldigvis viste den bare toppen av bordet og der var det stablet så mye at man nesten ikke så det. Jeg forestilte meg også at jeg kunne kjenne lukten av råtten melk av og til.

Hun smilte fortsatt. Margrete het hun, nå var hun døpt. Hun så ut som en 15-16 åring. Hun var nylig fylt året, skulle snart på sin første kjøretur. Var sikkert sporty, gikk på fotball og håndball. Travelt opptatt hver kveld. Geni i alle fag. Mange venner. Å, kunne ikke jeg få lov til å være Margrete, bare for en liten stund. Da hadde jeg kanskje passet inn. Da hadde jeg kanskje fått respekt. Da hadde jeg kanskje blitt elsket. Da hadde jeg kanskje vært bra nok, der ingenting er bra nok. Vis bare jeg kunne få være Margrete.