Korte Historier

Bryr noen seg om meg?

Sola skinte inn igjennom buss vinduet. Blikket mitt festet seg ned på de nye grønne buksen min. Hendene mine dirret der de lå i fanget mitt. Jeg hadde lovet mor å gå i dag, men nå angret jeg. Ville tilbake til bestemor. Hadde vert å besøkt henne i sommer ferien. Bussen stoppet, de andre begynte å gå ut av bussen. Jeg tvang meg selv opp, slengte sekken opp på skulderen før jeg kom meg ut av bussen.

Solen blendet meg med det samme jeg kom ut av bussen. Ingenting var forandret. Skolen var fortsatt hvit. Vegene var slite og biter av malingen var pirket av. Minner trengte seg på "Beiste" sa de. Det sved i brystet da minnet kom, steng det ut, forsvinn. Jeg trakk et dypt pust før jeg overbeviste føttene mine om at de måte gå framover. Alle de som ikke enda hadde kommet seg inn, tittet bort på meg før de stirret bort. Hånden min skalv da jeg åpnet døren.

Jeg fant fort igjen den gamle plassen min. Satte skoene pent attmed veggen, som alle de andre hadde gjort. Jeg prøvde å få føttene mine til å gå, men de var som klistret til gulvet. Flere miner, insektene, hørselvernet, vann.  Pusten min ble kjappere, hjertet banket. Ikke igjen, ro ned, ro ned. Pusten var fortsatt like sjapp. I en fort bevegelse slo jeg så hardt jeg kunne i foten min. Minnene gjemte seg bort, mens smerten i foten hersket. Jeg skalv. Endelig, føttene minne ville høre etter igjen, Jeg kom meg til klasserommet. 

Øyene mine var festet til gulvet, når jeg kom inn. La merke til noen blikk, før de ble borte. Sakte men sikkert satte jeg meg på plassen min, så fortsatt ned. Minnet kom tilbake, vann, kan ikke puste, alene. I et desperat forsøk på å stoppe panikken, satte jeg neglene i fingeren min. Smerten hersker fortsatt, tvinger jeg meg selv til å tenke, likevel om at jeg viste at det ikke var sant. Minnet hersket. 

Jeg hadde fått opp naturfagboka, men ingenting av det læreren sa kommefrem. Det var bare et bakgrunns støy. Det eneste som gikk i hodet mitt var; smerten hersker, smerten hersker. Ring-ring. En alarm høres et sted. Alle springer ut. Jeg skal til å følge etter. Vannet, ingen luft, brannen i brystet. Verden som forsvinner. Ligger der, dødende. Ingen bryr seg. Skal følge etter. Hånden svir i det jeg våkner fra minnet. Den blør. Det er blodsmak i munnen. Følg etter. Jeg skal følge etter.