Hest "Wild Jumping Desert"

3. Venner

Jeg satt oppå den bare ryggen til Storm på vei tilbake til gården, da jeg så Emily og Megan komme syklende inn på stallplassen. De kom vel for å stelle hesten sine, som vanlig.

Emilia som hun egentlig heter er noen cm lavere enn meg, hun er slank, har langt blondt hår og intense blå øyne. Hesten hennes, Romeo Valentino, som bare kalles Romeo er en fuksfarget Dansk Varmblod-vallak.

Megan er den laveste av oss tre, hun er også slank, men hun har halvlangt  mørkebrunt hår og brune øyne. Megan eier en mørkebrun New Forest-vallak med navn Cottage Cheese, men vi kaller ham bare for Cheese.

Megan og Emily har hestene oppstallet hos oss. Vi leier egentlig ikke ut stallplasser, men siden at de er bestevenninnene mine og trengte et sted til hestene, så gjorde vi et unntak. De bor dessuten bare en fem-minutters gåtur unna.

"Hei, Jenna, gleder du deg til stevnet i morgen" ropte Megan pesende. Bakken opp hit er nemlig ganske bratt og de hadde begge to med seg en stor bag hver, de skulle overnatte hos meg, og sitte på med oss til stevnet. De skulle konkurrere med sine egne hester, bare i noen mindre klasser enn meg.

"Ja, veldig! Jeg skal inn å pusse sprangsalen og hodelaget til Storm til det glinser." ropte jeg tilbake. 

"Ja, det må vel jeg også, men jeg tror det er enda viktigere å få vasket Romeo. Da vi syklet forbi innhegningen deres, lå han og rullet seg i søla og kjenner jeg ham rett, så har han vel ikke en gang rukket å tenke på å reise seg!" sa Emily leende og parkerte sykkelen.

Jeg hoppet av Storm, og så Tony komme ut av stallen, han gikk rett bort til Emily og kysset henne på kinnet. Tony jobber også her, og er like gammel som Lucas. Han er ganske lys i håret, litt lavere enn Lucas, har grå øyne og er dessuten kjæresten til Emily, og det her de vært i snart et år. Han er ganske kjekk, men ikke helt min type. Ærlig talt vet jeg ikke hva min type er, men Emily og Tony passer veldig godt sammen. Begge har lyst hår, lyse øyne, liker dressur best og kan være litt "vill" til tider, altså når de ikke er sammen med hestene. Nei, jeg er mer avbalansert, rolig og fornuftig, jeg.

"Hvor er Ty?" lurte Megan. 

"Han er inne å møkker ut av boksene," svarte Tony, og Megan gikk med en gang inn i stallen. Tyler, eller Ty som alle kaller ham, er femten år gammel, altså like gammel som oss jentene. Han har sort hår, mørke brune øyne og er nesten like høy som Tony. Her er det enda et par som passer sammen, for både Megan og Ty er mørkhårete, har brune øyne og vel ... er ganske rampete. De kan når som helst finne på noe galt eller prøve å tøye reglene. De begge to er alltid på utkikk etter et smutt hull, men de er heldigvis fornuftige nok til å ikke gjøre noe alvorlig, så som oftest får de bare oss andre til å le.

Jeg sto nå inne i den store boksen til Storm og striglet ham. Det var tydelig at han syns det var godt, for han sto bare helt i ro med øynene lukket, med vibrerende og hengende underleppe. Jeg la mykbørsten tilbake i striglekassa og tok opp hovskrapa. Da våknet Storm endelig til live og prustet. Han var ikke akkurat en særlig stor fan av å rense hovene for å si det sånn. Han stampet med hovene, samtidig som han prustet. Han prøvde å holde hovene nede, men jeg kjenner ham for godt. Jeg kan alle svakhetene hans, og jeg fikk det som jeg ville allikevel.  

Etter å ha satt Storm ut i paddocken, gikk jeg inn på salrommet for å pusse saltøyet. Men, der satt allerede Lucas med deler av hodelaget til Storm i hendene.

"Neimen, Lucas, er ikke det Storm's saltøy?" spurte jeg overrasket.

"Jo, jeg ble fort ferdig med arbeidet, så jeg tenkte jeg kunne pusse saltøyet for deg," svarte han og smilte til meg "jeg er tross alt medhjelperen din."

"Tusen takk, men du vet at du hadde ikke trengt å gjøre det!" sa jeg, men jeg visste at det var nytteløst. Lucas elsker å jobbe og tar seg aldri fri, så hvis han er ferdig med sitt egen arbeid, hjelper han gjerne andre. Det er en av tingene jeg liker ved ham - han er alltid så hjelpsom.

Han smilte bare, jeg ble helt mo i knærne og kunne ikke unngå å legge merke til den intense grønne fargen han har på øynene, og jeg smilte tilbake. 

"Hei, vi andre skal ut på tur om en halvtimes tid, blir du med? sa jeg og så spørrende på Lucas.

"Kan jeg ri Freedom?." spurte han med et håpefullt blikk. Freedom var en kullsort araberhoppe - Lucas's favoritt. Hun kunne ikke ris av alle, for hun var vanskelig og hadde alltid mye energi. Hun pleide å løpe ut med folk hun ikke kjente, men med Lucas var hun snill som et lam, for han hadde hjulpet til med innridningen og var den som hadde fått mest kontakt med henne. Dessverre eies Freedom av stutteriet, men han rir henne hver gang han har mulighet.

"Jada, det kan du nok."