Gutten i nabohuset

kapittel 1

Jeg kjenner sola gjennom gardinene. Jeg er fortsatt trøtt selv om det er lenge siden vekkerklokka ringte. Jeg går inn på det nye badet mitt, tar frem sminken og sminker meg lett. Jeg bruker ikke mye sminke, tar bare litt concealer over de blåe ringene under øynene og så bruker jeg maskara. Jeg setter håret mitt opp i en stram hestehale.

Når jeg kommer ned på kjøkkenet står mamma der å lager mat til meg og storebroren min Cody. Jeg går bort og setter meg ved siden av han.

"kan jeg sitte på med deg til skolen," spør jeg broren min, han skal nemlig begynne tredje året mens jeg skal begynne andre året.

"da må du være der ute ti på ni ellers må du komme deg til skolen på en annen måte," sier han uten å se på meg. Vi har ikke akkurat det beste søskenbåndet, men det for bare være så lenge han kjører meg til skolen hver dag.

Mamma serverer maten og jeg begynner å spise. Når vi bodde i Norge gikk jeg på fotball og kickboksing. Det var pappa sin ide at jeg skulle gå på kickboksing etter hendelsen i begynnelsen av tiende. Hendelsen var også en av grunnene til at vi flyttet, vennene mine og andre folk på skolen var ikke åpne for å glemme det som hadde skjedd så de minte meg på det hver dag i et år.

Jeg ser på klokken, 8.48 står det. Jeg nøler ikke et sekund. Jeg tar tak i sekken og spurter ned trappen, tar fort på meg de nye adidas skoene. Jeg gidder ikke å ta på meg jakke siden det er 25 grader ute. Jeg løper ut ytterdøren og ut på parkeringsplassen, der står Cody klar til å kjøre. Han ser på meg og da skjønner jeg at jeg bare har ti sekunder på meg før han kjører fra meg, jeg løper dermed bort til bilen og slenger meg inn.

"jeg hadde kjørt fra deg hvis du ikke hadde kommet nå, du vet det sant?" denne gangen ser han på meg kjapt før han vender blikket mot veien igjen.

"jeg er klar over det," sier jeg følelsesløst med blikket rett frem.

Etterhvert kan jeg se en stor bygning, med mange elever utenfor. Cody finner en plass der han kan parkere og vi går ut av bilen. Jeg går sakte bort til hovedinngangen, jeg skal til administrasjonen for å få timeplan og skap nummeret.

Jeg ser en dør det står administrasjon på og går inn.

"hei, kan jeg hjelpe deg med noe?" spør den hyggelige damen bak skranken.

"hei, jeg er Kylie Martinez. Jeg er ny på skolen og skulle gjerne ha timeplanen og skap nummeret mitt," svarer jeg det hyggeligste jeg kan selvom jeg er ganske morgengretten. Hun gir meg to ark, et med skap informasjon og et med timeplanen. Etter på går jeg til skapet mitt, som er skap 244. Koden er ganske enkel, det kommer nok ikke til å ta lang tid før jeg kan den utenatt. Koden er tastet inn, så jeg åpner skapet og ser at alle bøkene mine står organisert. Jeg ser på timeplanen for å se hvilket fag jeg skal ha. Matematikk står det med tydelige bokstaver, jeg tar tak i matte-boken. Jeg er allerede forsen til timen, så jeg bryr meg ikke om at jeg bruker lengre tid til klasserommet.

Når jeg kommer fram banker jeg forsiktig på døren før jeg går inn i klasserommet. Mange stirrer på meg.

jeg vet jeg er stygg, men dere trenger ikke å stirre sånn

"du må være den nye eleven Kylie," sier læreren mens hun gransker meg nøye.

Jeg nikker som svar, og håper på at hun ikke er en sånn lærer som ber den nye eleven om å fortelle om seg selv. Tror jeg aldri har tatt så feil i hele mitt liv, for akkurat et sekund etter at jeg tenkte det åpnet hun munnen og spurte:

"Kylie du har vel ikke lyst til å fortelle litt om deg selv?"

"helst ikke," svarer jeg henne uten å virke spydig i stemmen, men mislykker kraftig.

"det er ikke tillat med sånne spydigheter i klassen min, man svarer skikkelig når noen stiller deg et spørsmål!" kjefter hun.

"du kan sette deg ved siden av Jasmin," sier hun å peker på en jente med gyllent brunt hår. Jasmin reagerer når læreren sier navnet hennes. Vi får blikkontakt og jeg kan se at øynene hennes smiler. Før jeg går til plassen min, sier læreren at jeg skal kalle henne Mrs. huster. Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor hun vil bli kalt for det, men velger å ikke si noe. Jeg går heller å setter meg på plassen min.