Gutten i nabohuset

kapittel 3

Ally på bildet over^^

"jeg er hjemme!" roper jeg med en gang jeg har kommet inn i gangen. Det er ingen som svarer så jeg antyder at det er ingen andre hjemme. Jeg tar med meg sekken opp på rommet og begynner med noen av leksene.

-

Når jeg nesten er ferdig med matematikk leksen hører jeg høy musikk fra nabohuset. Jeg ignorerer det først, men så blir lyden bare høyere og høyere. Det er Cole som står i vinduet rett ovenfor mitt når jeg vender blikket rett frem. Jeg åpner vinduet mitt. Noe som for han til å gjøre det samme. Han skrur ned musikken litt som om han har skjønt at jeg skal si han noe.

"jeg vet at du fortsatt er lei deg for det i kantina i dag, men du trenger ikke å oppføre deg som en treåring!" roper jeg fra vinduet mitt til hans sitt. Han gir meg et litt irritert blikk før han svarer.

"som om en jente jeg ikke kjenner en gang kan såre meg," okei hvis han virkelig ikke hadde brydd seg så hadde han ikke oppført seg sånn som dette.

"jeg kan jo se på hele deg at du er lei deg," later jeg som bare for å irritere han litt mer, men til min overraskelse skrur han bare opp lyden og går vekk fra vinduet.

Jeg bestemmer meg etterhvert for å gå ned i første etasjen. Når jeg er på vei ned trappen kommer Storebroren min inn døren. Jeg gir han et lite nikk før jeg går inn på kjøkkenet. Jeg er ganske lat så jeg gidder ikke å lage meg noe skikkelig mat, men tar et eple og går ut i gangen. Telefonen min piper helt sykt,  så jeg bestemmer meg for å sjekke hvem som maser på meg.

Jasmin: Blir dere med på kjøpesenteret etter på, jeg må ha en ny kjole til festen på fredag.

Kylie: Hvilken fest?

Ally: Det er Zoey sin fest, hun er tredje klassing og holder på med bestevennen til Cole.

Jasmin: Blir dere med eller ikke?!

Kylie, Ally, Alison, Kim og Sarah: Greit.

Jasmin:  Fint, da møtes vi ved kjøpesenteret kl.17.00 presist.

-

Kokken er 17.05 og ingen av de andre har kommet enda, ikke en gang Jasmin. Først tror jeg at jeg har gått feil eller noe sånt, men jeg står på riktig sted. Jeg tar opp telefonen og prøver å ringe Jasmin, men kommer rett på telefon svar. Jeg prøver også å ringe noen av de andre jentene, men ingen svarer.

På vei hjem ringer Jasmin meg opp igjen, men jeg velger å ikke svare. Jeg er ikke en sånn bitch, men jeg orker bare ikke å høre på forklaringene deres nå. Det er sikkert en sånn typisk unnskyldning som for eksempel "bussen kjørte fra meg" eller noe sånt og det gidder jeg faktisk ikke å høre på nå. Hun ringer meg igjen og igjen og til slutt velger jeg å svare.

"Hei," sier jeg inn i telefonen.

"Jeg er så lei for det, det var ikke meningen. Herregud så dårlig gjort det var, jeg lover det ikke skal gjentas," sier hun gråtkvalt og med en usikkerhet i stemmen. Det virker som hun har veldig dårlig samvittighet, så jeg velger å tilgi henne.

"Slapp av Jasmin det går helt fint, jeg syntes det bare var litt rart at ingen av dere kom," svarer jeg henne uten å virke veldig sur.

"Du skjønner at de andre fant ut at de ikke kunne og da trodde jeg at hele planen ble avlyst og glemte helt at jeg ikke hadde gitt beskjed til deg," sier hun med en litt muntrere stemme enn i sted.

Vi snakket ferdig og jeg bestemmer meg for å ta veien hjemover. Det begynner å bli veldig mørkt ute noe som er veldig negativt, men vi for håpe jeg ikke blir kidnappet på veien hjem.

-

Jeg våknet av den irriterende vekkerklokken min, den lager sånne irriterende kvitrelyder. Jeg har flere ganger hatt lyst til å kaste den ut vinduet, men det kan jeg dessverre ikke gjøre for da må jeg kjøpe ny og det gidder jeg ikke bruke penger på.

Når jeg har bestemt meg for å stå opp går jeg i dusjen. Jeg våkner av at det varme vannet treffer huden min. Etter på går jeg for å finne meg noen akseptable klær og ender opp med svarte hullete jeans og en rose t-skjorte der det står "i don't give a shit". Når jeg går ned trappa kan jeg skimte storebroren min i gangen. Hvor mye er klokka egentlig? Jeg ser på hånda mi og den viser, 8.45. Shit det er et kvarter til skolen begynner og jeg bruker 30 minutter på å gå siden jeg er så treig. Jeg løper ut døren og ser broren min kjøre av sted.