Jasmin på bildet over^^
Jeg og Jasmin er på vei til kantina. Vi ble veldig god kjent i matte timen og nå skal jeg få møte de andre vennene hennes, de virker veldig hyggelige utifra hvordan hun beskrev dem. Når vi kommer til kantina, får Jasmin øye på en liten gruppe nesten helt innerst i kantina. Hun begynner å vinke til dem og de vinker tilbake.
Jeg går for å kjøpe meg noe mat, mens Jasmin går bort til vennene sine. Det er egentlig ikke noe som frister for all maten ser ganske ekkel og kvalmendes ut. Jeg velger det som ser minst kvalmendes ut, og ender opp med et pizzastykke og en vannflaske. Når jeg har betalt setter jeg kursen mot bordet hvor Jasmin sitter.
"dette er Kylie," sier Jasmin når jeg har kommet fram til bordet der de sitter.
"hei," sier jeg mens jeg studerer alle fire. De hadde alle forskjellige hårfarger, men var ellers ganske like.
"hei, jeg er Ally," sier den blonde jenta som sitter på høyre siden til Jasmin.
"det er Kim, Alison og Sarah," sier hun mens hun peker på de tre andre jentene rundt bordet. Vi ler og tuller litt før det blir nesten helt stille i kantina, men jeg kan høre litt hvisking rundt om kring og plutselig blir dørene brått åpnet. Jeg spør lavt Alison hvem de guttene som kommer inn er, men jeg får ikke noe respons. Etterhvert kjenner jeg den kvalmende smaken av pizza på vei opp til munnen. Jeg reiser meg brått og skal til å gå ut av kantina, når jeg kjenner at jeg treffer noe hardt.
har jeg truffet en vegg eller?
Når jeg ser opp, blir jeg nesten litt målløs. Det var kanskje den kjekkeste gutten jeg har sett noen sinne. Han ser ned på meg og strammer kjeven, jeg tenker med en gang at han kommer til å rope til meg eller banke meg opp, men det gjør han heldigvis ikke.
"pass på hvor du går," er alt han sier, men jeg må jo selfølgelig få han til å hisse seg mer opp ved å svare han.
"det er ikke min feil at du står der jeg skal gå," hvorfor var jeg så dum og svarte han tilbake, kunne jeg bare ikke la det ligge.
jeg kunne tydeligvis ikke det
"hva faen var det du sa?!" spurte han meg, han snakket med en ganske høy og dyp stemme og jeg ble nesten litt redd. Hele kantina følger med på oss, men jeg ignorerer det totalt. Nå vil jeg bare få denne samtalen overstått. jeg kjenner det utfordrende blikket hans stirre meg inn i øynene.
"jeg sa at det ikke var min feil at du står der jeg skal gå," svarer jeg han mens jeg prøver å få vekk nervøsiteten i stemmen.
"du er hun nye sant?" spør han meg som om det var en selvfølge, jeg gidder ikke å svare han så jeg bare nikker.
"du vet kanskje ikke dette, men ingen og da mener jeg ingen svarer meg på den måten," sier han men en streng tone som liksom skal virke truende.
det var synd, for jeg ble ikke litt redd en gang.
"kanskje det var på tide at noen gjorde det da hvis ingen sier imot deg," sier jeg og gir han et lurt smil. Han blir eid av en jente, men jeg kan se at han er ganske irritert på meg nå.
"vet du hva..." sier han før jeg avbryter han midt i setningen.
"dette gidder jeg ikke, du snakker bare bullshit uansett. Jeg har bedre ting å gjøre en å stå å snakke med en som tror han er så sykt bedre enn alle andre," jeg snur meg og går ut av kantina og setter kursen mot toalettene.
-
Alle fem kommer løpende mot meg. De ser alle veldig glad ut.
"hvorfor så glade?" spør jeg de, og må nesten smile selv over hvor dumme de ser ut.
"fordi du eide helt sykt i sted," svarer Ally meg med en gang.-
"du skulle sett ansiktsuttrykket hans når du gikk ut av kantina, han var liksom helt målløs," fortsatte Kim, hun var veldig giret. Jeg vet ikke om det var den situasjonen eller den smoothien hun drakk rett før jeg gikk.
"hva heter han egentlig," spør jeg Sarah som står til høyre for meg. Jeg prøver å si det som om jeg egentlig ikke bryr meg så mye, men jeg vet ikke om jeg mislykker eller ikke.
"det var Cole Mcarter og han er den største badboyen på skolen, han betyr bare trøbbel," sier hun og legger ekstra stor vekt på trøbbel. Hun har rett, det skrek trøbbel fra ham med en gang han kom inn i rommet. Sånne gutter skal jeg ikke ha noe med å gjøre for å si det sånn.
.................
Jeg må bare beklage hvis jeg ikke er så flink til å skrive, men dette er den første boken jeg skriver så den er sikkert ikke så veldig bra. Jeg skal prøve å legge ut så ofte jeg kan, for jeg vet at det er kjipt å vente på at en ny del av en historie skal bli lagt ut.

VOCÊ ESTÁ LENDO
Gutten i nabohuset
Ficção Adolescente"Gå vekk fra meg!" skriker jeg til han, dette her er min feil det var jeg som sa at han hadde forandret seg. Jeg som alle, tok feil og ikke nok med det. Jeg må leve med denne feilen til vi slutter på skolen. "Du vet det ikke var mening at du skulle...