Gutten i nabohuset

Kapittel 4

Jasmin på bildet over^^

Jeg ankommer skolen, jeg ser meg rundt. Alle har time, men jeg ser en skikkelse i enden av gangen. Jeg ser skapet mitt og går bort til det. Når jeg har åpnet skapet ser jeg på timeplanen, jeg har KRLE. Det er drit kjedelig, men sånn er skolen. Plutselig hører jeg en lyd bak meg og jeg snur meg raskt. Der står Cole, jeg gir han et rart blikk. Han gjengjelder blikket mitt.

"Hvorfor er du ikke i timen?" Jeg gidder ikke svare han en gang, jeg vender blikket mitt til skapet og tar ut KRLE boken og går til timen. Dette syntes tydeligvis ikke Cole er greit for han tar tak i skulderen min før jeg for gått videre. Jeg vender meg mot han og gir han et oppgitt blikk.

"Svar meg!" Hveser han.

Ro ned hormonene, har du uka de eller?

"Har ikke du noe med," svarer jeg overlegent. Denne gangen går jeg faktisk til timen uten å bli stoppet på veien.

-

Læreren ser strengt på meg.

"Gjensitting," sier han, jeg himler bare med øynene og setter meg ved siden av Kim.

"Hvorfor så sein," hvisker hun til meg sånn at læreren ikke skal høre det.

"Forsov meg," svarer jeg henne. Det var bare et kvarter igjen av timen så jeg fulgte ikke så veldig mye med. Jeg bekymrer meg ikke så mye for KRLE-karakteren for jeg gjør det egentlig ganske bra i det faget. Uansett er læreren vi har i det faget ekstremt kjedelig og streng. Kim følger heller ikke så mye med, for hun sitter å tegner i skriveboken sin. Hun er egentlig ganske flink til å tegne når jeg tenker over det. Plutselig går ringeklokka og timen er over. Alle reiser seg og går mot døra.

Ute i gangene er det ganske mye kaos, men vi finner de andre til slutt. Vi snakker litt før alle går vær for seg fordi de skal finne bøkene til neste time.

-

Det har ringt ut og det er på tide å gå til kantina. Vi sitter nå alle seks rundt det bordet de pleier å sitte rundt til vanlig. Det blir helt stille i kantina, men jeg hadde nettopp fortalt en drit morsom vits og alle seks hadde latterkrampe. De andre stopper å le, men jeg greier ikke å stoppe selv om de andre gjør det. Dessuten vet jeg at de andre stopper å le på grunn av at badboy-gjengen kommer inn i rommet. Etterhvert greier jeg å beherske meg litt bedre, så jeg stopper å le. Sarah og Alison stirrer på noe bak meg med forskrekkede øyne og jeg snur meg med en gang.

Cole og gjengen hans pluss en eller annen jente var på vei mot bordet vårt. Cole så illsint ut, jeg gidder ikke å sitte der å se på han så jeg vender blikket mitt mot de andre igjen. Jeg kjenner negativiteten strømme inn i meg. Dessverre for meg endrer den følelsen seg til frysninger og da går det opp for meg at jeg har milkshake i håret og at det renner nedover nakken.

Jeg snur meg og blir overrasket over at det var en jente som sto foran meg. Med en gang legger jeg merke til at hun er falsk. Hun har 5 kilo sminke på seg og det ser ut som om hun har operert lepper, pupper og rumpe. Hun tar et steg bakover og jeg reiser meg opp. Jeg skjønner at det var hun som var grunnen for at jeg hadde fått milkshake i håret.

"hva feiler deg?" spør jeg henne, jeg kjenner at jeg blir ekstremt frustrert over at noen kan gjøre noe sånt mot noen de ikke kjenner. Selv om det er teit å gjøre det mot noen som helst i utgangspunktet.

"ehh, det feiler ikke meg noe assa," sier hun med bitchy stemme. Jeg bare himler med øynene fordi svaret hennes er så tåpelig. Hun er søtten og bruker fortsatt ordet "assa". Det ordet bruker fjorten år gamle jenter.

"Cole og jeg liker ikke måten du oppfører deg mot oss," sier hun og ser bitchy på meg før hun ser flørtende bort på Cole.

"mener du at jeg oppfører meg dårlig mot dere?" spør jeg og hever et øyenbryn. Jeg har jo aldri møtt hun jenta som står å plaprer om at jeg oppfører meg dårlig mot dem. Jeg har kanskje ikke den beste hukommelsen, men jeg vet at jeg aldri har sett eller møtt hun jenta der noen gang.

"liksom ja, du kan ikke snakke til andre på den måten liksom," svarer hun. Jeg bare rister på hodet og skuler på skikkelsene foran meg.

"for det første, jeg har aldri sett deg i hele mitt liv, jeg pleier å kjenne igjen ekte plastikk og for det andre, det at jeg snakket til typen din gir ikke deg lov til å helle milkshake i håret mitt!" sa jeg til henne med en sur mine og gir henne et olmt blikk. Ikke snakk om at jeg finner meg i denne oppførselen. Jeg sitter med ned igjen og fortsetter med maten min.

Jeg har fortsatt milkshake i håret, men jeg setter det bare i en dott, gidder ikke bry meg mere med det. Klærne mine hadde jeg mer flaks med, det kom nesten ingenting på dem. Dessuten fikk alle med seg hva som skjedde, så jeg gidder ikke å få det til å se ut som noe annet.