Kjære dagbok

Random dritt

Helt random at jeg sitter og skriver nå klokken halv tre på natta. Men jeg startet å tenke litt. Nå som hun fra barnevernet har ferie, burde jeg være glad da? Det er iallfall jeg jeg trodde jeg ville føle, for det blir litt mye innimellom, men nå er det en uke siden sist vi pratet sammen, og jeg føler meg rar, jeg føler meg tom, og det er en følelse jeg ikke har følt gud veit hvor lenge. Jeg har alltid tenkt på ting jeg må få sagt til hun i barnevernet, som det som regel ender opp med at jeg ikke får sagt likevel uansett, og ting jeg må passe på å ikke så sagt, for da kommer jeg i trøbbel. Det har holdt meg opptatt mye av tiden fra mars/april da vi først møttes. Men nå har hun ferie, jeg trenger faktisk ikke tenke på hva jeg (ikke) må få sagt, og jeg føler meg tom.

Jeg bekymrer meg mye, veldig mye, men nå som det er sommerferie har jeg lite annet å bekymre meg for enn arrene fra kuttinga mi... Og jeg trodde aldri jeg skulle si det, men det er på en måte litt kjedelig. Jeg trenger noe å bekymre meg over for at livet skal gå videre...

Hmmmm, jaja, det var det jeg hadde å si, god natt