Flammer fryser

Alex

Jeg åpnet øynene sakte. Jeg hadde sovnet på grun av det harde slaget jeg hadde fått da jeg falt. jeg åpnet øynene og så at jeg var blitt lagt på en slaks moseseng. Jeg tippet at Alex hadde bært meg bort siden han lå rett vedsiden av. Jeg satte meg halvveis opp i mosesengen jeg lå på. Jeg var sulten. Men ante ikke hvor det var mat.

Jeg kjente at magen min var fryktelig tom. Det begynte å rommle i magen. det begynnt faktisk å rommle så høyt at Alex våknet. Jeg rødmet. "er du sulten" sa han med en mårgwn gretten stemme. han satte seg opp og så bort på meg. Jeg så på han lenge. Han var drit pen! spesielt nå som han var bustete på håret og trøtt. "Ja, jeg er det." Sa jeg og smilte. "Men i dag må du fortelle meg om denne plassen. Jeg aner knapt nok hvor vi er" sa jeg og så meg rundt. "Jo, men først finner jeg noe og spise" sa han. han reiste seg opp og gikk bortover. Samtidig som han gikk ble han sakte over til å bli en Tagir.

"Kan du historien om de fem stammene?" Vi satt rundt bålet. jeg ante ikke helt hva jeg spiste, men det var en slaks fugl. "Ja! jeg vat alt fram til at de lagde en øy hvor de kunne utføre prøvelsene sine." sa jeg. "Vel. alle magiske blir transportert hit. Man får vite hvilken kraft man har og deretter bli man sendt hitt. her skal vi gjennom mage prøvelser. ingen er helt sikre på hva, og alle for hver sin type prøvelse. "jeg så ned på hendene mine. Jeg husket godt hva som kjedde før jeg kom hitt. "men siden det bare er en prøvelse så kan man vell ikke bli skadet?" jeg tenkte ikke meg om før jeg sa det. Jeg hadde jo falt og slått meg dagen før. "Jo!" sa han og så alvorlige på meg. "man kan også bli fanget her for evig tid om man ikke greier å komme seg gjennom prøvelsene sine." da han sa det fikk jeg hjertet i halsen. Det ville si at jeg aldri ville se mamma igjenn. "Men du sa aldri hva slaks magiker du er." jeg skvat til da han sa det. Jeg rødmet og så ned på hendene. "Den ene brant og den andre var helt hvit, som snøen." da jeg sa det ble Alex sjokket. "har du to krefter! det er unormalt." han så rart på meg. jeg forsto ikke helt hva han mente, men jeg var nokk ikke helt normal. "Vel, så veldigt mye mer vet jeg egentligt ikke" sa han og så opp mot himmelen. "Men han du styre kreftene dine?" han så bort på meg. "Siden du liksom ikke aner noe om dette regner jeg med at du ikke aner noe om det!" han smilte. Det hadde jeg ikke tengt på. Jeg ante ikke hvordan jeg brukte kreftene mine. "Nei, jeg aner ikke" sa jeg og lo litt. "da vet jeg hva vi skal i dag" sa han og tokk takk i hånden min.

Jeg lukket øynene og tokk på steinen. konsentrer deg Tinka. jeg kjente en strøm av kalde frysninger strømme ned gjennom hånden min. Jeg skvat til da steinen bled isende kald. Jeg åpnet øynene og så at steinen hadde et lag med frost på toppen av hele steinen. "Bra! Du begynner å få takket på det!" Jeg så bort på Alex. Han smilte. "Og nå gjør du motsatt. Nå tenker du varmt. etter hvert vil dette gå av seg selv." jeg snudde meg tilbake til steinen. Jeg la hånen på steinen og gjorde motsatt. Denne gangen gikk det enda fortere. "bra! nå sikter du på det treet.!" Jeg så bort på Alex. jeg tror jeg sendte han et litt rart blik for han smilte og ristet på hodet. "Det er helt ufarlige!" Jeg så vekk igjenn. jeg tokk meg til kinnet. De var glodvarme. "Du liker han.." jeg skvatt til og snudde meg, men ingen der. Jeg kjente panikken begynte å ta tak i meg. Jeg kjente ikke til halvparten av alle skapningene her, og det var ikke usansyneligt at dette var en ond skapning. "Han er søt, akurat som du liker han" denne gangen var stemmen enda nærmere og jeg tokk noen skritt vekk. "hva er det Tinka?!" Jeg så bort på Alex. Jeg viste jo ikke hva det var for noe. "Ehhh, det er stemmer her. De snakker til meg." sa jeg og så desperat bort på Alex. Alex så rart på meg. "Hva slaks stemmer?!" Han reiste seg opp. Så kom stemmen igjenn. Denne gangen sa den noe som fikk meg til å reagere. "Det hadde vært dumt om han skulle bli skadet, eller døde" jeg snudde meg rundt en runde. og stoppet opp igjenn når jeg så Alex. Da sa jeg det. En mørk skygge som nærmet seg Alex sakte bak fra. "Alex! Det er noen, eller noe bak deg!" skrek jeg. Alex forvandlet seg til Tagir og snudde seg fort rundt før han snudde seg tilbake. "Det er ingen der Tinka. Slapp av." Sa han med myk stemme, men jeg sa den, den tingen, og nå nærmet den seg. Den skulle akurat til å ta på Alex da jeg gjorde noe uventet. jeg strakte fra hendene og uten å gjøre noe frossnet denne greien. Alex skvatt til og snudde seg. "Sygge jegere!" sa han og tokk noen steg bakover. "Hva for no?" sa jeg og så bort på Alex. "De sender tanker til en person før de dreper det nærmeste for å skremme før de tar deg" sa han og så på den svarte skikkelsen som var helt nedfråsset. "Det var derfor du hørte noen snakke, men ikke så de" sa han og satt seg ned. "Det var derfor jeg ikke så de" han så alvorlig på meg. en klump samlet seg i magen. Hadde de tengt å drepe Alex?! "Det er vist nok en type prøvelse hvor den personen med sterkest krefter blir testet." sa han og reiste seg opp og gikk mot meg. "Vi bør begynne å gå!" sa han og begynte å gå vek fra leirplassen. "Hvor?" sa jeg og så spørrende. Alex trakk på skuldrene og fortsatte og gå.