Flammer fryser

Hvor er jeg?

"Den ene var hvit som snø og den andre brant" jeg så det kjapt og skulle til å spøre personen om noe før alt ble svart igjenn og jeg dukket opp i en skog. Hvor var jeg nå da? Skogen var så kjent, men ukjent på samme tid. det var lyst og fint og solen skinte sterkt på meg. Det føltes godt. Hjemme var det vinter, og det hadde ikke vært sol der på lenge. Jeg begynnte forsiktig å gå innover. Jeg kjente en rar følelse i kroppen. Som om noe ikke stemte. jeg så bakover, men ingen der. Jeg snudde meg tilbake igjenn. rett foran meg sto det et stort kattedyr. Jeg hadde aldri sett noe lignende før. Det var mye støre en vanlige kattedyr. Det var nesten like stort som meg, men det rareste var fargen. Dyret hadde samme fargene som en påfugel. I ugjevne striper opp over ryggen av grønt blåt og litt svart. Det store dyret flekket tenner og tok et skritt mot meg. Det var en ekket følelse i magen som om en stor sten ble sluppet ned i magen. Jeg svelget og spurtet i motsat retning.

Jeg sprang for hare livet. Beina var trøtte, men jeg ville ikke stoppe. plutselig snublet jeg og falt. Hodet dunket hardt mot baken. Det sved. Jeg reiste meg opp uten og se meg bak og begynte å springe igjenn. Jeg sprang litt før trangen til å se bakover etter det rare kattedyret tok over. Jeg så meg kjapt bakover, men rakk ikke se etter fordi jeg falt. Jeg knep igjenn øynene som en reaksjon. Jeg kjente suget i magen. Jeg kjente etter. Denne gangen var det mye lengre ned til bakken. Pluselig traff jeg noe.

Jeg åpnet øynene sakte og så ned. Hjertet gjorde et stort hopp i brystet da jeg så hvor langt ned det var. Jeg hadde falt ned litt av en klippe vegg. Hvordan den dukket opp der så fort må du ikke spøre meg om, men jeg hadde falt. Jeg hadde landet på en liten hylle. Som stakk ut av klippeveggrn. Den hylla hadde reddet meg. Jeg skulle til å snu meg for å ta tak i kanten å prøve å komme meg opp da en kraftig hånd tokk tak i meg. Jeg skvat til da jeg ble drat oppover. jeg så nedover og kjente at jeg hadde hjertet i halsen. Om denne personen slapp nå var jeg død.

Da jeg passerte kanten og kunne sette beina på bakken falt jeg bare sammen. Hele jeg var bare et eneste nervevrak. Jeg lå der lenge mens personen som hadde drat meg opp satte seg ned ved siden av meg og strøk meg over hodet. Det tokk meg lang tid før jeg reagerte. Jeg så opp mot personen.

Det var en mørkhåret gutt meg grønne øyne. Han så både trøtt og sliten ut, men han var søt. De grønne øynene lyste som to smaragder. Han strøk meg over pannen. "Sorry, det var ikke meningen å skremme deg." jeg kjønte ikke hvordan denne søte gutten kunne ha skremt meg, men det var samma det nå. Han hadde redda meg, så jeg sto til gjeld til han. "Sorry for hva? Du reddet meg jo". Jeg forsto snart at det var mye mer en at han reddet livet mitt.

"Du så den Tagiren?". Jeg så på han med store øyne. "Taaag hæ?". Jeg så det på en usikker måte. "Den store tiger skapningen. Det var på en måte meg" sa han og rødmet. Jeg smilte. De rosenrøde kinende gjorde han bare enda søtere. Jeg kjønte ikke hvordan det kunne være no flaut, men det brydde jeg meg ikke om. "Hvordan er det mulig?" sa jeg. Jeg skulle til å sette meg opp da han holdt meg igjenn. "Jeg tror ikke det er så lurt etter det fallet!" Jeg strittet ikke imot han, men denne gangen la han hodet på bena hans. Jeg lå og stirret inn i øynene hans. "Jo, du kjønnet det at jeg kan skifte fra Tagiren til menneske. Ganske så lett å forstå. jeg blir kategorisert som et dyr. Da jeg så deg ble jeg skremt, du kom liksom ut av inntet". Han rødmet igjenn da han sa det.

"Hvor er vi?" Gutten smilte. "Tania!" gutten sa det med en høytidelig stemme. "Hvem er du foresten?" jeg ble nesten litt flau da jeg sa det. Her hadde jeg ligget nå kanskje i et kvarter å ikke gjort noe og jeg ante knapt nok hvem han var. "Alex Tagir" han stakk fram hånden for å håndhilse. "Tinka Flemmer" det var litt rart å håndhilse på han. Sikkert fordi jeg lå med hodet på fanget hans. "Flemmer" visket han for seg selv. "Hva heter faren din?" han så på meg med store øyne. "Han døde da jeg ble født" jeg så vekk da jeg sa det. "Rart" jeg så på han. Hva var det han tengte på?