Flammer fryser

Tå spiss alver

"Au!" Sutret jeg da Alex dyttet poten inn i siden på meg. En hummende lys kom fra den store katten, noe som kunne minne om latter. jeg så bort på han og lagde furteleppe. Hummingen stoppet og Alexs kom gående bort til meg. Han stoppet rett foran meg og skiftet form før han hoppet oppå meg og begynte å kile. "STOPP!!" Greide jeg å presse fram mellom latteranfallene. "Aldri!" lo han ondskapsfullt.

"Det er uretferdig, du er sterkere" sa jeg lattermild. Han stoppet opp. "Så du innrømmer at jeg er sterkere?" Sa han og smilte. "Hei! Du er en gigantisk katt ditt fjols. Så klart du er sterkere." sa jeg og slo han i siden. han smilte og reiste seg før han hjalp meg opp.

Da jeg hadde komt meg på bena stivnet Alex til. han snudde hodet og så bort på en liten innsjø som lå rett ved utsiden av skogen vi hadde gått inn i for litt siden. "Hva er det?" sa jeg men stiv og hes stemme. Jeg rakk ikke å si mer før Alex skiftet ham og sprang mot innsjøen.

Jeg begynte å springe etter ham. Hvor skulle han? Den store katten stoppet rett var innsjøen og begynnte å knurre. "Hva er det?" Sa jeg med pusten i helsen og blodsmaken prikkende på tunga. Jeg gikk bort til han litt nølende og la hånden min på hodet hans.

Knurrende dempet seg og den aggressive katten gikk fra agresiv til nesten helt stille. Jeg kunne fremdeles se sinne i øynene hans og lysten til å hoppe uti og fange hva nå en han knurret etter.

Vi sto der ikke lenge før noen små små skapninger som gikk på vannet kom fram fra steiner og andre ting som fløt på vannet. de så rett og slett ut som en haug med balletdansere som trippet rundt, vel og merke knøtsmå baletinaer. Noen var blå, noen lilla, noen hvite og noen grønne. De hadde på mange forskjellige farger.

Fasinert som jeg var stumlet jeg meg ned på bakken for å kunne se skapninngene bedre. De så ut son små balerinar. Tutu-er som stakk ut over håftene som gjorde vær bevegelse enda mer elegant. Alle hadde de pitte små kroner på hodet.

De hadde verken vinger eller en liten tryllestav i hånden som en vanelig fee, for det var det de så ut som. Men hva viste nå jeg. Jeg hadde bare får et forvrengt syn på magi og alle skapninger som er skapt med de. Det jeg la mest merke til var måten de gikk på. Det så ut som om de gikk på tåspiss sko.

Jeg var så oppsluk av disse små skapningene at jeg ikke hadde merket at Alex hadde skiftet ham igjenn og satt nå og stiret ondt på disse rare, men svært grasiøse skapningene. Hva var de?

"Hva er de for noe?" Sa jeg og ga Alex et kjapt men varmt blikk for å roe ham. "Tå spiss alver"sa han og et lavt knur unslapp leppenede hans. Hvorfor var han så sint?

Øyet mitt fikk plustselig øye på en av alvene som gikk rundt på vannet. Den var knal rød, men var anderledes fra de andre. I tilleg til den røde fargen var det blåt også, men det så ut som om det gikk i et slags mønster som ikke ga mening over kjolen hennes. Du kunne sitte og se på henne så lenge du ville og altid finne noe nytt ved denne lille alven.

Ikke bare hadde hun en annen kjole, men hun hadde også en mye større krone en alle de andre. de andre hadde små søte blomster kroner eller glitrende sirkler på hodet, men hun hadde en gigantisk krone med et tydelig snøfnugg midt på.

Den lille skapningen oppdaget blikket mitt og begynte grasiøst å gå mot meg. Wow, for noen skapninger. "De er nydelige" sa jeg stille, men Alex bare svarte med et lavt grynt.

Alven var nå kommet helt fram til beina mine. Det var da jeg merket det, hun svevte. De alle gjorde det. "Går de ikke?" Sa jeg og kikket på Alex i sidesynet. "Er du blind eller, nei, de kan ikke gå. De svever over bakken." Sa han med en frekk tone.

Jeg valgte å ikke bry meg og heller bry meg om alven. Jeg strakk ut hånda for å ta på henne. Da jeg rakk fram til henne tokk hun tak i hånda mi og gikk oppå. det var nesten som at det kilte da hun kom svevende over hånden min. Og da jeg tokk en ekstra titt på det lille ansiktet kunne jeg se et lite skjenert smil.

~~~~~~~
"Så det du sier er at disse små søte uskyldige greiene tok over deres jobb?" Spurte jeg og hadde lyst til å le av tanken. At noen så små kunne ta over jobben som en Magiker hjelper fra en gjeng med altforstore tigerer.

"Magikerene valgte de framfor oss, de mente at de var mer praktiske å ha med å gjøre. Pffff, som om de er noe bedre" sa han spydig og så bort på den lille skapningen som satt på skulderen min.

"Hun ville være med så da må hun vel få være med stakkar. Hun var utstøtt fra gruppen, anderledes." Sa jeg forstårlig og hun nikket i enighet. Alex sukket og så på meg. "Hadde det ikke vært deg hadde jeg slott til deg akurat her og nå" sa han litt agresivt, men jeg kunne se at det rykket litt i smilenusklene hans.

"Men hvorfor tåspiss alver?" Sa jeg nysgjerri." Kommer det fra balerinaer?Siden de minner son om de?" Spurte jeg ivrig. "Nei, motsat. Ballet kommer opprinelig fra en magiker som var så fasinert av disse små ekle tingene at hun lagde sko som skulle minne om de og begynte og lage en dans ut av det, så kom de normale menneskene og kopierte og gjorde det til sitt. ekelt spør du meg" sa han og fnøs. "Alvene eller dansen?" Smurte jeg og lo litt. "Begge" sa han stille og skiftet ham som et tegn på at han ikke ville snakke.