5. Siste håp for Red Light!

Oppdatering!

Jeg våkner av at solen skinner meg i ansiktet og fuglene kvitrer. Ikke så koselig som en skulle tro kl. 08:12 om morningen i følge klokken min. Jeg ser på Sara hun sover tungt og det frister å kaste en pute på henne, men hun kommer til å kverke meg når hun finner ut hva klokken er. Så isteden kler jeg på meg og tar heisen ned med hundene. Når jeg kommer ned trappen fra andre etasje til første etasje løper hundene ut mens jeg går inn på kjøkkenet for å få meg noe mat. -God morgen, sier Lucy og gir meg et rundtykke som jeg kan spise på vei ned til stallen. -Takk, og god morgen til deg også, sier jeg og tar en bit av rundtykke på vei ut døren. Jeg tusler ned til stallen mens jeg beundrer hestene som gresser fredelig på det gresset som er igjen. Jeg går inn i stallen og begynner å møkke. Når jeg er ferdig sjekker jeg klokka, den er 09:29. Det er en time til vi må begynne å varme opp. Jeg tømmer trillebårra og henter ponniene. Jeg børster dem grundig og saler på begge to. Nå er klokken 10:13 og Sara har ennå ikke dukket opp. Jeg tar opp mobilen og ringer henne på vei bort til skapet mitt for å hente utstyret mitt. -Halo, sier en søvnig Sara. -Hei, du vet at klokka er kvart over ti ikkesant? Vi skal ri om tre kvarter, sier jeg og lukker opp skapet. -Hva! Jeg rekker det aldri, vi skal jo begynne å varme opp om et kvarter, utbryter hun panisk. Jeg ler. -Bare kom deg ned hit du, hestene er klare, sier jeg. -Tusen takk, jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg! Jeg kommer straks, sier hun. -Fort deg da, sier jeg og legger på. Kort tid etterpå kommer Sara inn stalldøra og jeg slenger utstyret hennes bort til henne. Hun svelger siste biten av rundstykke og tar det på seg. Vi leier dem ut, strammer gjorten og hopper på. Jeg stiller stigbøylene et par hakk opp mens vi skritter mot skogen. -Passer de ikke? spør Sara ertene. -Peter red for meg siden jeg kom så sent fra løpet med Light og hadde et par ponnier å trene før det ble for sent, sier jeg og smiler til henne. Vi skritter et kvarter siden vi klarte å ri ut fem på halv. Vi skritter inn på oppvarmingsbanen og begynner å trave på innsiden av sporet. På sporet galopperer Klara med Champ og Susie med Lily. De begynner alltid å varme opp en time før timen vår begynner, fordi ponniene deres trenger det. Når vi har travet en runde kommer Peter og Alex inn på banen. Peter rir gymkhanaponnien sin Mango og Alex rir gymkhanaponnien Best som han låner av oss. De begynner å trave mens de snakker muntert om ett eller annet. Etter noen runder til vender jeg gjennom banen og bytter hånd. Jo mer jeg traver nå jo mer energi får han. Jeg merker at han snart kommer til å eksplodere ut i galopp. Når jeg kjenner at det er rett før fatter jeg galopp og rir ut på sporet. Han vet at jeg fatter når han er varm så han kan å si ifra. Sara, Peter og Alex traver en runde til før de også fatter galopp og rir ut på sporet. Når vi er ferdig oppvarmet rir vi av banen i en samlet flokk og rir mot gymkhanabanen. Når vi er nesten fremme møter vi på rideskoleelevene og hestene som nettopp er ferdig med gymkhanatimen sin. Vi traver resten av veien siden vi vet at Kevin venter på oss. Når vi kommer frem traver vi bort til Kevin og gjør holdt. -Dere klarer virkelig ikke komme tidsnok dere eller? lurer han. -Niks, svarer jeg og ser på klokka, 11:01. -Men så er det jo bare snakk om ett minutt da, sier jeg så. -Ja, dere forskyver alle timene i dag med ett minutt, sier han surt. -Jaja, da får vi se å komme i gang da, du vil vel ikke forskyve timene enda mer, sier jeg og flirer. Han bare himler med øynene og begynner å instruere. -Okey, i dag skal dere få øve på stafett, begynner han. -Tre av dere i hver ende av banen og om og gjøre å komme gjennom banen og gi pinnen til neste på kortest mulig tid ikkesant, fortsetter han. Vi nikker, dette har vi gjort mange ganger før. -Fint, i dag er øvelsene sikksakk, koppebalansering og tilslutt ri over broen, sier han så. Vi ser på hverandre, noen bro har vi ikke hatt med før, det blir noe nytt. -Vanlig rekkefølge, kjapp kjapp, maser han og vi rir til plassene våre. Susie er først, Lily er ivrig som vanlig og de tar starten med storm, men når de kommer til broen stopper det opp. Lily som vanligvis er den tøffeste i gjengen er litt skeptisk, hun skjønner ikke hva den gjør på ridebanen vår. Hun senker hodet og snuser forsiktig på den, før hun skritter usikker over og galopperer til Klara med stafettpinnen. Champ fyker av gårde, men bråstopper rett forran broen og begynner å rygge. Etter litt overtalese fra Klara går han endelig over og tar resten av banen med glans. Pinnen går videre til Alex og Best fyker av gårde. Det går fint frem til tre meter før broen, da bråstopper han og stirrer nærmest på broen. Han nærmer seg forsiktig og snuser på den, så setter han forsiktig ben etter ben på og tar det skritt for skritt. Så fort han er av går han frem i galopp og galopperer til til Peter som venter. Alex kaster pinnen til Peter som famler litt med den, men mister den heldigvis ikke. Mango fyker av gårde og bryr seg ikke det minste om broen, bare galopperer over. Alle stirrer overrasket på dem mens de fullfører og Peter kaster pinnen over til Sara som starter i høyt tempo som vanlig. Sara virker veldig målbevisst på å klare det når hun nærmer seg broen. Boy nøler litt, men så tar han et kjempe sprang og flyr over. Sara blir veldig overrasket, men holder seg heldigvis på og kaster pinnen over til meg. Master går frem i galopp i samme sekund som jeg slipper tøylen for å fange pinnen, heldigvis hadde Sara regnet med at det ville skje så hun kastet så jeg fikk tak i den likevel. Rett forran broen bråstopper han og rygger fort bakover. Jeg klemmer på han, men da begynner han å steile. Han steiler høyt og flere ganger, hver eneste gang jeg klemmer på han steiler han enda mer. Jeg ender opp med å bare sitte der å vente på at han skal gi seg. Når han endelig blir stående med alle bena på bakken prøver jeg å klemme litt på han igjen. Han rygger noen steg og steiler igjen, det hadde jeg egentlig forventet. -Hva er så farlig gutten min? spør jeg og hopper av. Jeg tar tak i tøylene og prøver å leie han bort til broen. Han nekter å rikke seg fra den flekken og jeg ser at det er like før han steiler igjen. Jeg sukker oppgitt, slipper han, går bort til broen og setter meg på den. -Kom da gutten, sier jeg mildt, men han rikker seg ikke. De andre kommer bort og jeg reiser meg. -Jeg vet ikke hvorfor han ikke vil, hva han forbinder broen med eller hvordan han hadde det i sitt forrige hjem, det eneste jeg vet er at de også brukte han som gymkhanaponni og at han absolutt ikke har tenkt seg over her, sier jeg og sukker. -Det går fint, bare dropp den denne gangen, vi kan trene mer på det en annen gang, sier Kevin rolig. Jeg nikker og går bort til Master. Han pruster på meg, vanligvis ville det gjort meg glad, men nå skyver jeg bare mulen hans bort og hopper på. -Liten mester du liksom, mumler jeg og rir rundt broen. Jeg går frem i trav, hopper av, balanserer over koppene, hopper på igjen, fatter galopp, rir sikksakken, over målstreken og stopper han. Han merker sikkert at jeg er sur på han, for han gjør alt han kan for at jeg skal bli fornøyd, men når vi nærmer oss broen hvor de andre venter merker jeg at han blir urolig. Jo nærmere vi kommer, jo mer skjelver ham. Når jeg stopper han mellom Sara og Peter rister hele ponnien av skrekk. -Hei gutt, det går bra, sier jeg rolig til han og klapper han lett på halsen, han skvetter til når jeg treffer halsen hans. Jeg ser vantro ned på han, hva har skjedd med den tøffe ponnien min. -Her er noe fryktelig galt, sier Kevin og ser på Master. Jeg hører noen le borte ved gjerdet til banen, alle sammen snur seg mot dem. Det er noen av rideskoleelevene som red på forrige time, jeg kjenner at jeg koker av sinne. Jeg stenger det inne siden jeg sitter på en livredd ponni, men tro meg de skal få høre etterpå.

Da har jeg endelig fått oppdatert. Tusen takk for 358 lesere, betyr mye.

Kan dere lese de andre historiene mine? Spesielt "Raset!" som søsteren min @eirin01 har skrevet på min wattpad, les den og følg henne!

Har dere et bra navn til en jente, gjerne litt langt så jeg kan forkorte det? Trenger det til en historie jeg jobber med, får ikke publisert den uten navn på hovedpersonen. Det eneste navnet jeg vil utelukke er Jessica, for det bruker jeg allerede i den historien.

😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻💖💖💖💖💖💖❤️❤️❤️❤️💕💕💕💕💗💗💗💗😊😊😊😊😄😄😄😄😄😉😉😉😉😉😜😜😜😜😂😂😂😂😂🙊🙊🙊🙊🙈🙈🙈🙈🐴🐴🐴🐴🐴🐴🐴🐎🐎🐎🐎🐎🏇🏇🏇🏇🏇

🐴🐎🏇