-Her, jeg tror dette skal være til hjelp, sier han og gir meg pc-en. Jeg tar den i mot og begynner å lese.
"Logg, 16. Juni 2008.
I dag bestemte vi oss for at det var på tide å prøve noe nytt, så treneren vår satte frem en bru på banen. Vi samlet oss rundt han og han begynte å forklare banen. Vi skulle gå etter hverandre med godt mellomrom, begynne med sikksakken, så flytte koppen fra en pinne til en annen, så gå over koppene, hoppe det lille hinderet og til slutt gå over broen. Jeg og Master skulle begynne. Det gikk kjempe bra helt til vi kom til broen. Han skulle til å gå over den, men ble liv redd stakkar. Midt på broen lå det en stor klapperslange. Jeg tror vi så den på likt for han kastet seg til siden i siste liten og det var akkurat da jeg så den. Den heiset hodet og ristet med haletuppen. For å si det sånn, jeg tror nok ikke han kommer til å sette beina på en sånn bro igjen. Men sånn ellers var jo timen bra da."
Jeg sukker. -Det er jo mye værre enn jeg trodde, sier jeg. -Det er bare å jobbe på, han må mestre alle hindre for å komme til VM, sier Magnus. -Det er bare et par måneder til, jeg vet ikke om jeg rekker det, sier jeg og ser på han. -Jo, selvfølgelig gjør vi det, hvilken hest stoler han mest på? sier han støttende. -Så du hjelper meg med dette? spør jeg. -Ja, sier han bestemt etter en kort pause. -Flott, når begynner vi? spør jeg og smiler glad. -I morgen tidlig, hvilken hest vil du vi skal bruke? spør han igjen. Jeg tenker meg om, hvilken hest vil Master følge etter over noe han synes er så skummelt. Light og Master er gode venner, men jeg vet ikke om han stoler så mye på henne, samme med Dora. Boy er jeg litt usikker på, men det går jo an å prøve. De er jo tross alt bestevenner. -Vi kan prøve med Boy kanskje, sier jeg etter en stund. -Den er grei, snakker du med Sara? lurer han. Jeg nikker, gir han pc-en, tar pc-en min under armen og går ned fra stalltaket. Når jeg kommer ned i stallen finner jeg Sara i boksen til Pride. -Hei, skal du ikke være med på sprangtimen i dag? lurer hun. -Joda, men jeg vet ikke hvilken hest jeg skal bruke, svarer jeg. -Hva med Light? spør hun. -Tenkte jeg skulle gi henne fri fra sprangen i dag, rir heller en tur med henne. Det er liksom to dager siden hun vant et relativt stort galoppløp, sier jeg. -Skjønner, men hvem skal du ri da? vil hun vite. Jeg sukker. -Aner ikke, sier jeg så. Hun ler. -Du bør kanskje bestemme deg snart, påpeker hun. -Mm, tror jeg tar Fairytale, sier jeg og går mot boksen hans for å hente grima. -Ingen dum ide, Fairy er søt, sier Sara. Jeg smiler for meg selv, tar grima og går ut for å finne han. I det jeg kommer ut runder Mike hjørnet. -Skal du ri Fairy på sprangen? spør han og nikker mot grima jeg har i hånden. Jeg nikker. -Hvordan det? lurer jeg. -Nei, jeg hadde akkurat tenkt til å ri en tur med han, siden jeg red han ganske hardt i dressur i går, svarer han. -Åja daså, du kan godt gjøre det, jeg tar en annen jeg, sier jeg og gir han grima. -Takk, du kan jo ta Rose, foreslår han og tar i mot grima. -Jeg vet ikke helt, jeg har en anelse av at hun har gått mye sprang og dressur i det siste, sier jeg usikker. -Nei, vi har måttet ri henne på korte turer en uke nå, siden ingen av oss har hatt tid til å gjøre noe mer med henne, sier han. -Åja, da blir hun sikkert glad for å få hoppe litt, sier jeg og begynner å gå mot flokken av hester. Mike tar følge bort og setter grima på Fairy som sto litt nærmere oss å gresset enn resten av flokken. Jeg går innover i den store flokken av hester, jeg synes jeg kan skimte Rose. Når jeg kommer frem til henne legger jeg leietauet rundt halsen hennes og begynner å gå mot stallen. Jeg ser så vidt Mike gå inn i Araberstallen med Fairy. Han skal sikkert inn til Freddie å gjøre klar Fairy sammen med han. Jeg studerer den gylne pelsen hennes, det er en grunn til at hun fikk navnet Golden Rose. -For en gangs skyld har du i hvert fall ikke rullet deg, mumler jeg til henne og klapper henne på halsen. Jeg lukker opp døra til stallen, går inn, snur med Rose og lukker den igjen. Rose pruster og rister lett på hode, hun trives godt i den kjørlige stallen. -Har Fairy og Rose byttet navn? spør Sara med bare et snev av ironi i stemmen i det jeg slipper Rose inn i boksen. -Ja, har du ikke fått med deg det, svarer jeg med bare akkurat passe ironi i stemmen og ser liksom overrasket på henne i det jeg snapper en rundbørste opp fra pussekassa hennes.
Sånn da har jeg endelig fått oppdatert historien min igjen!! Skal prøve å ikke bruke så lang tid før neste gang, men lover ingenting. 😻😻😻😻💖😜😉💖
ESTÁS LEYENDO
5. Siste håp for Red Light!
De TodoHei alle, Jeg har sånn ish joina NaNoWriMo i år (nov 2020) og bestemte meg for å legge litt jobb i denne historien igjen. Begynte å skrive på den i 2014 så det blir nok litt jobb, men håpet er å klare å sette alle historiene i denne serien sammen ti...