-Hva var så morsomt i stad? sier jeg ganske så frekt når jeg kommer frem. -Ponnien din vel, han oppførte seg som en idiot, svarer Sofhie like frekt tilbake. -Han var ingen idiot, han var redd! utbryter jeg. -Ja nettopp, en hest som deltar i VM i gymkhana er redd for en helt vanlig gymkhanahindring, idiotisk, sier Katie irritert. -Det er ikke noe galt i å være redd, jeg vet ikke hva slags minner han har fra den broen, hvis de som eide han før ikke gjorde ting på riktig måte er det ikke det minste rart at han er redd! sier jeg høyt. -Han behøver jo ikke å være helt idiot fordet! sier Sofhie like høyt tilbake. -Han er ingen idiot, det er det dere som er! svarer jeg frekt og fortsatt like høyt. -Gi deg Jenny, ber Peter som kommer bort. Jeg bare feier han vekk, jeg vil ikke gi meg. -Vi er ikke idioter, du er det! Du burde jo ikke ha en hest du ikke kan håndtere! svarer Katie uten å senke stemmen noe mer. Jeg har en sterk følelse av at de andre i stallen måper. -Jeg håndterer Master bedere en dere til sammen noensinne har håndtert en hest! svarer jeg irritert. -Yea right! sier Sofhie. -Hold Crazy litt, sier en stemme og slenger et leietau over til meg. Først når Crazy stapper mulen opp i ansiktet mitt reagerer jeg. Jeg prøver å ikke se for sjokkert ut, noe jeg selv synes jeg lykkes ganske så bra med. -Hei Crazy, mumler jeg og kysser henne på mulen som prøver å spise ansiktet mitt. Jeg snur meg, vender idiotene ryggen og går bort til Magnus. -Hei, hvorfor ringte du ikke? sier jeg. -Jeg gjorde det, men du svarte ikke, ut i fra det jeg hørte nå red du vel, svarer han. -Sikkert, har jo sittet på hesteryggen et par timer nå, sier jeg. -Det var det jeg anntok så jeg ringte moren din, hun hentet meg og Crazy samtidig som hun hentet et par andre hester du ville ha og sa at boksen min var holdt av til jeg kom tilbake, sier han. -Og hvorfor tok du ikke av Crazy utstyret på transporten og slapp henne, isteden for å ta henne med inn hit først? lurer jeg og begynner å ta av transport beskyttelsen. -Fordi jeg hørte deg vel, enkleste måten å få deg til å roe deg på er å sette en hest i dine hender, sier han og smiler til meg. Jeg flirer og legger dekkenet og halebeskyttelsen forran boksen. -Jeg hadde foresten tenkt å ringe deg etterpå, sier jeg. -Jaså? sier han og ser spørrende på meg. -Ja, jeg og Peter skal undersøke litt om Master etterpå og du har all infoen, svarer jeg og slenger frambensbeskytterne oppå dekkenet og begynner på bakbenene. -Åja, jeg kan godt hjelpe dere hvis du vil, sier han. -Ja, det hadde vært fint, jeg slipper henne ut jeg, svarer jeg, slenger bakbensbeskytterne også oppå dekkenet og leier henne ut. Når jeg kommer ut slipper jeg henne og ser henne galoppere bort til de andre. Light hilser trengingsvennen sin velkommen med ett høyt vrinsk. Jeg går inn igjen og henter Master. Sara er på vei ut av boksen med Boy i det jeg legger leietauet rundt halsen til Master. Vi tar følge ut og slipper ponniene på likt, de galopperer sammen bort til de andre. Jeg henter en trillebår og et greip og møkker ut det lille som er i boksen til Master. Peter kommer bort til meg i det jeg tømmer trillebårra. Han ser litt sånn delvis surt på meg. Jeg flirer. -Er du ferdig? spør jeg. Han bare nikker. -Så bra, da går jeg å henter pc-en min når jeg har satt på plass denne, sier jeg og ser ned på trillebårra. Han bare nikker igjen. -Foresten spurte jeg Magnus om han kan hjelpe oss siden han har infoen om Master, han sa ja, sier jeg og begynner å gå mot trillebår og greip skruret. Han blir straks litt interessert i å snakke med meg. -Jaså, snakket dere om noe mer? lurer han. Jeg ler. -Peter, jeg vet at det ikke var riktig, det er bare det at Sofhie og Katie irriterer meg så jævlig noen ganger, sier jeg og ser på han. Han smiler til meg og tar trillebårra mi. -Gå å hent pc-en din du så møtes vi på stalltaket, sier han og går for å sette på plass trillebårra. Jeg himler med øynene og går inn for å hente pc-en min. Når jeg kommer ut igjen ser jeg Magnus og Peter sitte på stalltaket å prate mens de venter på meg. Jeg går inn i stallen, opp stigen til høyloftet, inn i den hemmelige hulen vi har laget av høyklosser, flytter et par planker, opp det nesten like hemmelige hullet i taket og går bort til guttene. De ser meg og slutter å snakke. -Jeg liker ikke at folk slutter å snakke når jeg kommer, sier jeg og ser litt surt på dem. De bare flirer. -Vi vet det, sier Magnus og ler. Jeg himler med øynene og setter meg ved siden av han. -Så hva har du? spør jeg og ser på han. Han åpner pc-en sin og går inn på mappen til Master. -Hva vil du vite? spør han og ser på meg. -Eh, gymkhana fortiden hans, sier jeg usikker og ser spørrende på han. Han nikker og går inn på mappen som heter "gymkhana". -Okey, her har du alle gymkhanaloggene de som hadde han før skrev, dems resultater med han, dine resultater med han og litt andre ting, forklarer han. -Kan du finne ut om det er noen logg fra første gang de prøvde å få han over en bro? spør jeg. -Kanskje, svarer han og begynner å bla nedover. Han går innom et par dokumenter og skumleser litt før han finner det rette.
Ja, som jeg skrev. Har litt skrivesperre for tiden, men dette er jo noe.
Tusen takk til dere som leser!
Elsker dere!!
😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️💖💖💖💖💖💖💖😂😂😂😂😂😂😂😳😳😳😳😳😳😳😜😜😜😜😜😜😄😄😄😄😄😊😊😊😊😊😊😊😊😉😉😉😉😉😉😉😉😉💕💕💕💕💕💕💕🙊🙊🙊🙊🙊🙊🙊🙈🙈🙈🙈🙈🙈🐴🐴🐴🐴🐴🐴🐴🐎🐎🐎🐎🐎🐎🐎🏇🏇🏇🏇🏇🏇🏇😂😂😂💖💖💖💖😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻
🐴🐎🏇
YOU ARE READING
5. Siste håp for Red Light!
RandomHei alle, Jeg har sånn ish joina NaNoWriMo i år (nov 2020) og bestemte meg for å legge litt jobb i denne historien igjen. Begynte å skrive på den i 2014 så det blir nok litt jobb, men håpet er å klare å sette alle historiene i denne serien sammen ti...