5. Siste håp for Red Light!

Oppdatering

Vi hører et "klikk" og Sara forter seg og ri gjennom porten og lukke den. Vi hører mer bjeffing og andre morsomme hundelyder, men vi gidder ikke bry oss om det. -Skal du ta med deg Neon? spør jeg mens vi skritter opp mot huset. -Jeg vet ikke, han har vært så sprø i det siste, svarer Sara i det hundene runder hjørnet. De løper rundt og leker seg som gjerninger, det er de jo vel og merke også. Vi hopper av ponniene og drar av dem hodelagene. Jeg gir dem en gulrotbit hver før de traver av gårde og vi går inn til Sara. Vi går opp på rommet hennes og hun pakker det hun trenger i en sekk. -Har jeg glemt noe? spør hun og ser mot meg som sitter i senga hennes. -Mobillader, svarer jeg og flirer. -Hæ, kan jeg ikke bare bruke din da, sier hun ertene. -Glem det, den skal jeg ha, svarer jeg og vi ler. Hun putter mobilladeren i sekken og slenger den på ryggen. Vi går ned og inn på kjøkkenet, der moren hennes sitter og jobber på pc-en. -Jeg sover hos Jenny, sier hun, tar ut to glass, fyller dem med vann og gir det ene til meg. -Den er grei, tar du med deg Neon eller? lurer hun. Sara ser mot meg, jeg nikker og tar en slurk av vannet. Jeg spytter det nesten ut igjen, men klarer heldigvis å svelge det. Jeg går bort til vasken, heller ut vannet og fyller oppi nytt. Sara ser spørrende på meg og jeg nikker mot vannet hennes. Hun tar en slurk, men spytter det fort tilbake i glasset igjen. Vi får latterkrampe og Sara bytter ut vannet i glasset sitt hun også. -Sorry, ler Sara og moren hennes ser spørrende opp på oss. -Vi foretrekker iskaldt vann ikke lunket, sier jeg og vi drikker opp vannet. Moren til Sara som foresten heter Rebecca rister på hodet og fortsetter å jobbe. Jeg og Sara setter fra oss glassene i vasken og går ut i gangen. Sara putter det hun trenger til Neon i sekken og knyter båndet hans rundt livet. Vi tar på oss skoene og tar med oss hodelagene som vi hang på knaggen når vi kom inn. -Hade! roper Sara i det vi lukker døra. Vi begynner å prøve å fange ponniene igjen. -Hvorfor slapp vi dem egentlig, vi kunne jo bare satt dem i stallen, stønner Sara. Jeg ler. -God ide, la oss huske det til neste gang, flirer jeg. Fem minutter senere får Sara endelig tak i Bella og da er det ikke så vanskelig for meg å få tak i Molly heller for hun vil jo ikke bli igjen alene. Jeg setter på henne hodelaget og skritter ned til Sara som allerede har åpnet porten. -Azur, nå drar vi! roper jeg på vei gjennom porten. Azur og Neon kommer settende rundt hushjørnet. De fyker ut og Sara flirer. Jeg ser spørrende på henne. -Hva skal jeg med en lydig hund når du har det, sier hun og lukker porten. -Vel, Neon er jo ikke akkurat lydig da, kommenterer jeg og ler. Sara rekker knapt å lukke porten før ponniene fyker av gårde i galopp. Plutselig sakker dem til trav og både jeg og Sara faller nesten av, men heldigvis "nesten skyter ingen mann av hesten". Vi traver resten av veien frem til porten hvor Sara slipper oss inn.

Sånn da har jeg oppdatert i dag. Vet ikke når nestegang blir, men kommer sikkert til å skrive på flyet hjem i morgen. Da kommer jeg antagelig til å skrive litt på "Tapet" også.😄😉

Takk for at DU gidder å lese min historie/mine historier. Jeg er veldig takknemlig for det så tusen takk igjen!😻😜

Plizzz vote, da blir jeg super glad, jo flere jo bedere.

Blir også glad hvis dere kommenterer hva dere synes eller noe dere lurer på.😊🙊🙈💖

Nå går jeg og spiser😜

Tusen takk igjen for at DU leser!!! 😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻😻