Is It Ever Gonna Change?

1

Isabelle POV

Jeg kom hjem fra skolen og var i veldig godt humør men jeg visste at det kom til å bli snudd på. Jeg ble møtt av en sint og full pappa når jeg kom inn på stua.
«Hvorfor er du så seint hjemme?» spurte han sint.
«Je-jeg gikk sammen med Alina» fikk jeg frem og så ned på føttene mine. Jeg kjente at pappa la armene sine hardt på skuldrene mine og så dro han meg ned på gulvet med et smell. En stor smerte spredde seg rundt i kroppen min og jeg stønnet i smerte.
«Jeg har sagt at du skal komme rett hjem og ikke sumle så mye!» ropte han. Jeg kunne se Aiden stå i døråpningen men ikke alene. Øynene mine ble store men smatt fort igjen da pappa slo meg hardt på kinnet. Han hadde tydeligvis ikke merket at Aiden hadde kommet hjem og hvertfall ikke merket at han hadde med seg noen hjem.
Jeg kjente noe renne nedover kinnet mitt og la først nå merke til at jeg gråt.

«Pa-pappa.. St-stopp» klarte jeg å få frem mellom hulkene i en hes stemme.
«Du har drukket igjen..» hvisket jeg. Jeg så at Aiden og han andre hadde gått videre inn uten at pappa merket det.
Jeg hadde lyst til å rope på Aiden men turte ikke.
Plutselig så jeg en skikkelse fra kjøkkenet og jeg tok sjansen.
«Aiden! Please hjelp!» ropte jeg og etter det slo pappa meg en gang til og jeg begynnte å hylgrine. Jeg hørte raske skritt komme nermere og øynene mine spratt opp og jeg så Aiden sin knyttneve som traff i tinningen på pappa. Pappa falt ned på bakken men kom seg fort men sjanglende opp på beina og han så enda mer rasende ut på Aiden.

«Fy faen jævla drittunge! Du slår ikke voksene og hvertfall ikke faren din!» ropte pappa og tok pekefingeren hardt i brystet på Aiden. Aiden måtte ta et skritt tilbake for å ikke falle.
«Faren min?! Wow! En far slår ikke barna sine! En far drikker seg ikke dritings hver kveld for så å knulle alt og alle! Og du oppfører deg hvertfall ikke som en voksen!» ropte Aiden og stemmen hans knakk flere ganger. Han fikk tårer i øynene og hadde en inntens stirrekonkuranse med pappa. Begge to pustet tungt etter de ropte og Aiden svelget tungt flere ganger. Jeg hadde klart å reise meg opp og når Aiden så det dro han meg med seg opp på rommet hans.

Når vi kom inn på rommet hans satt den gutten han hadde med seg hjem på senga til Aiden og så på mobilen. Når gutten la merke til oss reiste han seg fort opp og så forskrekket på oss begge.

«Burde vi ringe politiet?» sa han alvorlig. Øynene mine ble store og jeg så opp på Aiden og ristet vilt på hodet.
«Nei» var alt Aiden sa før han fant frem en bag og putta flere klær oppi den.
«Issa? Har du en bag på rommet ditt?» spurte Aiden stressa. Jeg rynket panna og så spørrende på han.
«Ja tror det.. Hvordan det?» svarte jeg og ventet på svar.

Etter noen minutter uten å få svar lukket Aiden baggen sin og slang den på gulvet. Han gikk ut døra på rommet sitt med meg og han gutten hakk i hel. Aiden gikk inn på rommet mitt og jeg fulgte etter.
«Hvor er baggen?»spurte Aiden og jeg pekte på skapet mitt. Han fortet seg dit og fant frem baggen. Han startet å finne frem fler av klærene mine og jeg ble helt forskrekka.
«A-aiden? Hva skal vi?» spurte jeg og satt meg ned på senga mi.
«Ut» var alt Aiden sa før han slang baggen min i armene på gutten.
«Ut? Hvor?» spurte jeg nysgjerrig. Aiden pustet tungt ut.
«Ut, okei? Slutt å still så mange spørsmål» sa Aiden litt sint.
«Okei..» hvisket jeg litt trist.
Aiden kom bort til meg og ga meg en klem.
«Sorry søss.. Men jeg vil bare ut herfra, ut fra dette hølet av en by» sa han i klemmen.
«Det går bra Aiden. Det er bare det at jeg kan ikke reise herfra, fra pappa..» sa jeg og kjente tårene presse på.
Aiden avbrøyt klemmen rett etter jeg var ferdig med å snakke.
Utrykket hans var så mikset at jeg ikke kunne lese det. Det var liksom en blanding av overasket, trist, fornerma, såra og sint. Liksom alle på en gang.
«Isabelle.. Han slår deg jo! Han oppfører seg som en jævla drittsekk. Han drikker seg drita hver dag og kveld!» sa Aiden. Jeg så ned i bakken og tårene begynte å renne.