Is It Ever Gonna Change?

2

Isabelle POV

I døråpningen står Aiden og kompisen.
«Og hvor har du tenkt deg?» spurte Aiden.
Jeg tenkte meg om og begynte å smile.
«Ut»svarte jeg og så på dem.
«Ut hvor?» spurte kompisen til Aiden.
«Ut» sa jeg og kastet baggen min ut gjennom vinduet og så at den landet på bakken.
«Vent her 2 sek» sa Aiden og fortet seg ut av rommet mitt.
Det ble en klein stillhet mellom meg og kompisen til Aiden så jeg bestemte meg for å bryte den.

«Hvem er du egentlig? Jeg mener.. jeg har aldri sett deg før og Aiden hadde aldri tatt med noen hjem hvis han ikke stoler på dem» sa jeg smilte litt.
«Ehh.. jeg er Jaxon.. og vel jeg og Aiden møttes i 8. klasse» sa han og smilte. Jeg nikket og tenkte på hva jeg skulle si sånn at det ikke ble klein stillhet.
«Vel Jaxon.. Kan jeg kalle deg Jax?» spurte jeg og vi fikk øyekontakt. Han smilte og satte seg på senga mi mens vi venta.
«Jada» sa han og jeg satte meg på senga ved siden av han.

Mens vi venta på Aiden satt jeg og Jaxon helt konsentrerte med mobilene våres. Vi hadde gitt hverandre nummerere våres og la hverandre til på de fleste sosiale medier som for eksempel snapchat, instagram og facebook.

Aiden kom inn på rommet mitt med en bag og vi reise oss opp fra senga.
«Skal vi klatre ut vinduet eller gå ut døra nede?» spurte jeg og gikk bort til vinduet.
«Vi må klatre ut vinduet eller så ser pappa oss» sa Aiden og gikk for å lukke døra ril rommet.
«Jaxon du klatrer ut først så Issa og så jeg» sa Aiden og kom tilbake til vinduet. Jaxon nikket og begynte å klatre ut. Jeg hørte et dunk og så ut av vinduet. Der stod Jaxon på bakken og ventet på oss andre.
«Jaxon tar du imot Isabelle?» spurte Aiden og så ut vinduet han også. Jaxon nikket og stod klar til å ta meg imot.
Jeg satt meg i vinduskarmen med bena hengende ut og pustet inn og ut en gang før jeg lente meg utover. Jeg kunne kjenne at hjertet banket fortere og vinden som blåste i håret og jeg hadde knipet igjen øynene akkurat i det jeg trodde Jaxon ikke skulle klare å ta meg imot.

Plutselig kjente jeg en arm som tok godt tak under lårene mine og en arm under ryggen min. Jeg hadde fortsatt øynene knipet igjen og bare lå der.

«Ehm Issa? Du er trygt nede nå assa så du kan åpne øynene» lo Jaxon og jeg åpnet øynene sakte og møtte de grønne øynene hans. Han var egentlig ganske kjekk.
Nei hva faen Isabelle!? Det er bestevennen til broren din assa! Ikke tenk sånn!

Jeg lå i armene hans fortsatt og vi så hverandre egentlig bare inn i øynene en stund. Uten å tenke meg om la jeg den ene hånda mi på brystet hans uten å bryte stirrekonkuransen vår. Han så ned på hånden min som lå på brystet hans og jeg fjernet den fort og kinnene mine ble varme. Jeg ser sikkert ut som en idiot her jeg ligger i armene til den kjekke kompisen til broren min. Faen da Isabelle! Slutt å tenk sånn!

Plutselig hørte jeg noen kremte bak oss og jeg skvatt til og falt ut av armene til Jaxon og landet på bakken. Jeg så opp og møtte øynene til Aiden.