Is It Ever Gonna Change?

3

Isabelle pov

Aiden strakk ut armen for å hjelpe meg opp på bena igjen og jeg tok den imot.
Etter at han hjalp meg opp så hentet jeg bagen som lå noen meter bak oss.
«Hvor skal vi egentlig?» spurte jeg og så opp på broren min.
«Vet ikke men hvor hadde du egentlig tenkt deg?» sa Aiden og så spørrende på meg. Jeg så ned i bakken. Jeg visste egentlig ikke hvor jeg skulle men jeg måtte bare ut.
«Ehm.. Je-jeg vet egentlig ikke..» svarte jeg og fiklet med en eller annen tråd på genseren min.
«Vi kan jo stikke til meg ellerno?» sa Jaxon spørrende. Jeg så bort på Aiden.
«Ja ok» sa han og vi begynte å gå.

Vi er nå kommet frem til butikken som vi skal innom for å kjøpe noe å spise siden vi ikke har spist noe middag. Vi gikk inn og begynte å lete etter noe å kjøpe. Aiden og Jaxon snakker om et eller annet jeg vet egentlig ikke hva siden jeg ikke følger med. Jeg går egentlig bare bak dem og tenker på hva som skjedde istad på kjøkkenet med pappa.
Hvorfor oppførte pappa seg sånn? Han var jo full, men han har aldri gjort det før når han har vært full.
Tankene mine ble avbrutt da jeg hørte at noen sa navnet mitt. Det var Jaxon.

«Hm?» sa jeg og så opp på Jaxon og Aiden. Ja jeg må se opp på dem siden dem begge er over ett hode høyere enn meg.
«Hvordan pizza vil du ha?» spurte Aiden og pekte på frysedisken ved siden av meg. Jeg så på hvordan pizzaer det var der og fikk øye på favoritten min. det var pizza med ost, skinke og tomatsaus. Jeg tok den opp fra frysedisken vi begynte å gå mot der de har brus og drikke.

Når vi kom bort til hyllene med brus holdt Jaxon opp to flasker med brus.
«Cola eller Sprite?» spurte Jaxon og så på meg og Aiden.
«Begge?» sa jeg spørrende.
«Ok» sa Jaxon og tok med begge.

Vi hadde funnet litt forskjellig godteri og betalt så nå er vi hjemme hos Jaxon.
Vi var inne på kjøkkenet siden. i måtte pakke ut varene og så skulle vi varme opp pizzaene våre.
Etter Jaxon hadde satt inn pizzaene i ovnen kom det en vakker dame på ca 40 år inn på kjøkkenet. Hun hadde brunt halvlangt hår, brune øyne og hun hadde på seg en fin mørkeblå kjole som rakk henne til knærene.
«Hei!» sa damen. Hun smilte og en rekke med hvite tenner kom frem.
«Hei mamma» sa Jaxon og hun ga han en klem.
«Er det greit at Aiden og Isabelle sover over her i natt? De har ikke nøkkel til huset og det er ingen hjemme hos dem» spurte Jaxon og så spørrende på moren sin. Damen så mot oss.
«Så du er søstera til Aiden? Hyggelig å møte deg!» sa hun og smilte. Hun strakk ut hånda for å hilse og jeg tok den imot.
«Hyggelig å møte deg» sa jeg og smilte.
«Jeg er, som du sikkert har skjønt, moren til Jaxon. Kall meg Maggie» sa hun og smilte enda en gang. Jeg nikket og smilte tilbake.

«Vel Isabelle og Aiden kan jo sove på gjesterommet i natt? Det er to senger som er redd opp» sa Maggie og smilte.
«Tusen takk» sa jeg og smilte til henne.