Isabelle pov
Jeg merket at noen bevegde på seg bak ryggen min og jeg åpnet øynene. Jeg kjente at noen la armene rundt meg og dro meg inntil seg. Jeg snudde litt på hodet og der lå Aiden og sov mens han holdt godt rundt meg. Lyset fra sola skinte gjennom vinduet og mot veggen på andre enden av rommet. Jeg tok frem mobilen som lå under puta mi og når jeg så hvor mye klokka var fikk jeg panikk. Den var ti over halv ni. Skolen startet for over en time siden. Jeg satt meg opp i senga og vekket Aiden. Han åpnet øynene og så spørrende på meg.
«Skolen startet for over en time siden» sa jeg og klatret over han og ut av senga. Han så på klokka på mobilen sin og fikk fart på beina han og. Vi begynte å kle på oss. Antrekket mitt bestod av svarte jeans, en hvit hettegenser jeg fikk av Aiden, et par hvite ankelsokker og selvfølgelig undertøy. Jeg fortet meg inn på badet for å ta på litt sminke. Jeg bruker ikke mye sminke så det tok ikke lang tid. Jeg bruker egentlig bare mascara og fyller inn bryna. Jeg gredde gjennom håret og satt det opp i en høy hestehale. Jeg så meg i speilet en siste gang før jeg gikk ned på kjøkkenet.På kjøkkenet satt både Aiden og Jaxon og spiste frokostblanding.
«God morgen» sa Jaxon med munnen full av frokostblanding.
«God morgen? Skolen startet for snart to timer siden!» ropte jeg nesten og la hånden på pannen.
«Ta deg noe å spise så kan vi dra. Det er ikke vits i å stresse» sa Aiden og stappet en skje med frokostblandin i munnen. Jeg pustet tungt ut og hentet meg en skål. Jeg helte oppi litt frokostblanding og så melk.••••••••••••••••••
Etter vi hadde spist tok vi på oss sko og begynte å gå til skolen. Aiden og Jaxon går på 1.vgs mens jeg går i 10. klasse. Vi går samme vei siden skolene ligger ved siden av hverandre.
Vi sa hade når vi måtte skille lag og jeg gikk mot inngangen. I gangene var det ikke en sjel å se så jeg gikk til skapet for å hente bøker og samtidig sjekke timeplanen.
487, 488, 489- der ja! Jeg tastet inn koden og åpnet skapdøra. La meg se.. Norsk ja. Huff.
Jeg tok ut norskbøkene og låste skapet igjen. Jeg gikk mot klasserommet og når jeg var utenfor stoppet jeg opp og pustet inn og ut en gang før jeg åpnet døra. Alles øyne var på meg.«Hvorfor er du så sen Isabelle?» spurte læreren sint. Jeg flyttet blikket på den gamle kjerringa på ca 50 år som så strengt på meg.
«Sorry jeg forsov meg» sa jeg og så unnskyldende på henne.
«Du får en annmerkning. Gå og sett deg så begynner du å lese side 167» sa hun og skrev ned noe på et ark som sikkert er annmerkningen min. Jeg gikk og satt meg ved siden av Alina, som er bestevenninna mi, og åpnet boka på riktig side.••••••••••••••••
Timen var ferdig og det var lunsj så vi gikk til kantina og stelte oss i kø for å få mat.
Det var endelig min tur og kantinedama ga meg maten min. Når Alina hadde fått maten sin gikk vi for å finne et ledig bord. Vi fant et ledig bord og satt oss ned. Vi startet å spise og snakket om masse forskjellig.
YOU ARE READING
Is It Ever Gonna Change?
Teen FictionIsabelle er en 15 år gammel jente som har en vanskelig fortid. Moren døde rett etter hun ble født og etter det har faren latt det gå utover Isabelle. Han sier at det er hennes feil at moren døde og han slår henne, han drikker hver dag og er mye ute...