Help me

1

- Amanda og Vanessa, sier han.

Alt stopper opp for meg i noen sekunder. Hvorfor Vanessa av alle skapninger? Hun kommer til å klage hele natta om alt mulig.

- HÆ?! utbryter vi i kor. Jeg kan ikke fordra Vanessa. Alt hun gjør er å klage hele tiden. Vi skuler på hverandre og sender hverandre blikk som kunne gjort begge om til stein.

- Ja, jeg tenkte at det kanskje hadde vært fint om dere ble litt mer kjent med hverandre, svarer Michael litt irritert.

- Nå fortsetter jeg så vi blir ferdig med dette, sier Michael.

- Ja, men unnskyld meg, jeg kan ikke sove i samme telt som det dyret det. Hun har ikke jo ikke noe peiling på mote, forsvarer Vanessa seg med.

Jeg skuler på henne. Har ikke jeg peiling på mote? Ja, da har jeg hørt det også. Men det er mye bedre enn det der miniskjørtet hennes og minitoppen som viser hele magen.

- Vanessa, nå holder det, du får anmerkning, skriker Michael. Alle begynner å le, unntatt Vanessa. Hun bare skuler på ham mens hun smatter med den jævla tyggegummien hennes.

Rebekka skal dele telt med Olivia, bestevenninen til Vanessa. Hun er heldigvis ikke like ille som Vanessa. Hadde bare ikke foreldrene til Vanessa tvunget henne med på dette så hadde alt bare vært fint, men slik ble det ikke. For jeg vet at Vanessa ikke ville være med på dette allikevel,  Jeg får vel bare prøve å overleve.

Etter middag kjører mamma og pappa meg bort til skolen der resten av klassen venter. Vanessa dulter "uheldigvis" borti meg.

- Ops, er alt hun har å si. Jeg skuler på henne og setter meg ned på et ledig sete.

- Gleder du deg? spør Alex, og jeg skvetter.

- Du skremte meg, sier jeg

- Unnskyld, det var ikke meningen, ler han.

- Ja, bortsett fra at jeg må dele telt med Vanessa, stønner jeg.

- Ja, det er tragisk, svarer han medfølende.

- Hei, Alex, stråler Vanessa mens hun blafrer med øyenvippene. Selvfølgelig, Alex er den kjekkeste gutten på skolen. Han har nøttebrune øyne og svart hår. Han er gutten med mest muskler på hele skolen, og det er bare det Vanessa ser på hos en gutt.  

- Har du fått noe i øynene? spør han mens han ler. Hun lager trutmunn og snur på de himmelhøye hælene sine. Jeg skjønner ikke hvorfor hun har på seg høyhælte sko når hun skal på en teltur. Hun er like dum som et brød, eller vent hun er dummere. Men jaja, hun kommer til å angre når hun får ødelagt skoene sine til 5 000 kr.

- Skal vi ha nødt eller sannhet? roper Sam den mest irriterende gutten i klassen.

- Ja, roper Malin tilbake.

Malin er akkurat lik som Vanessa, bare at de er fiender hvis vi kan kalle dem for det. 

Alle samler seg bakerst i bussen.

- Jeg begynner, og jeg velger Alex

- Nødt eller sannhet? spør Sam Alex.

- Nødt, svarer han. Sam tenker seg litt om.

- Du er nødt til kysse Amanda på munnen i ti sekunder, ler Sam. Vanessa blir så klart sjalu, selv om hun har en kjæreste.

- Du er ikke nødt til å gjøre det hvis ikke du vil, forsikrer hun han på.

- Det går greit, svarer han og blunker til meg. Vanessa måper.

Alex bøyer seg for å kysse meg. Det var bedre enn jeg hadde forventet.

- Ti, ni, åtte, sju, seks, fem, fire, tre, to, en, null, roper de andre. Egentlig så vil jeg ikke at det skal ta slutt.

Da vi kommer fram begynner vi å sette opp teltet. Selvfølgelig hjelper ikke Vanessa til, hun sitter bare og sminker seg og flørter med alle guttene. Jeg får lyst til å kaste henne i maurtua med hodet først. Jeg holder fortsatt på å sette opp teltet nesten i en time etter at de andre er ferdige, fordi hver gang jeg holder på å bli ferdig kommer "uheldigvis" Vanessa borti og velter det.

- Pass deg, knurrer jeg.

- Kan du kjappe deg litt, jeg begynner å fryse og alle andre er ferdige unntatt vi, svarer hun.

Vi? Hun hjalp jo faen ikke til en dritt.

- Gjør det selv da vel, roper jeg

- Tror du jeg kan sette opp det der hva det nå enn heter, svarer hun.

- Telt! Det heter telt! Hvor vanskelig er det å huske?, skriker jeg.

- Slapp av, din okse, forsvarer hun seg selv med.

Jeg konsentrerer meg om å gjøre ferdig teltet. Da jeg er ferdig løper hun med en gang inn teltet og forsikrer seg for å få den beste plassen.

Senere på kvelden bader vi og tuller. Vanessa prøver stadig å få oppmerksomhet men der kan hun bare gi opp. Hvorfor kan hun ikke bare nøye seg med den kjæresten hun har nå, eller om vi kan kalle dem kjærester.

- Hvordan kan dere bade i dette vannet, det er jo masse ekle skapninger, roper Vanessa.

- Som denne? svarer Kristian og holder opp en fisk. Vanessa skriker som om hun holder på å bli drept. Vi andre bare ler mens Kristian løper etter Vanessa med fisken i handa.

Når det begynner å bli mørkt samler alle seg rundt et stort bål.

- Nå skal vi fortelle spøkelseshistorier, sier Michael. Hvem vil begynne?

Alex rekker opp handa.

- Værsegod, bare begynn, svarer Michael.

" Det var en gang en klasse som skulle på teltur. Plutselig ble elevene drept en etter en, alle sammen til og med læreren. Ingen kom unna. Det viste seg at en av elevene hadde vært morderen hele tida."

- Det er ingen spøkelsehistorie, men bra forsøk, sier Michael. Alle begynner å le. En stund etter at vi hadde grillet marshmallows og sunget sanger ved bålet og alle begynner å legge seg hører vi et skrik. Vi løper inn i skogen hvor skriket kommer fra. Jeg kan ikke tro hva jeg ser!