Help me

5

Jeg sier ingenting. Morderen går forbi meg med kniven i handa, men gjør ingenting.

Jeg skjønner ingenting. Hvorfor blir jeg ikke drept. Ikke at jeg har lyst å bli drept, men dette gir ingen mening.

Plutselig tar personen av seg masken.

Alex!!!? Hva er det du tror du holder på med?! roper jeg.

- Hva ser det ut som? ler han.

- Synes du virkelig dette er morsomt?! skriker jeg.

- Kanskje, svarer han med et ondskapsfullt smil.

- Hva er det du vil? spør jeg.

- Ingenting.

- Så hvorfor gjør du dette da?!

- Gøy.

- Synes du dette er gøy? Du er syk i hodet! Hvorfor dreper du ikke meg?

Han begynte å gå rundt meg.

- Fordi jeg vil ha deg med i klanen min,

- Hva? Har du en klan også nå?

- Hva var det du egentlig ville si meg på festen? spør jeg.

- At jeg elsker deg, svarer han. Jeg hever øyenbrynene.

- Du elsket meg aldri, gjorde du vel? sier jeg.

Han trekker på skuldrene.

- Jo, selvfølgelig, svarer han.

- Slutt å lyve, du har ikke gjort annet enn å lyve til meg.

- Ja, unnskyld for det der, mumler han.

- Hvem andre er med i denne såkalte klanen din? spør jeg.

- Jeg, sier en stemme, og Malin kommer fram. Jeg får sjokk og gaper.

- Ja, det er meg, ikke stå der og gap, sier hun.

Jeg lukker munnen min med det samme.

- Kan vi ikke bare drepe henne, så kan vi være sammen for alltid, sier hun og kysser han på kinnet.

Han dytter henne vekk.

- Hold kjeft, ellers så dreper jeg deg også, knurrer han. Hun tier stille.

- Hvor er de andre? spør jeg og sender dem et drepende blikk. Malin smiler tilbake et ondskapfullt smil.

- Svar meg da for helvete! roper jeg.

- Døde, de er døde, svarer hun.

Jeg holder på å gå til angrep, men Alex stopper meg.

- Da tar du feil, roper Vanessa og stikker Malin i ryggen med en kniv.

- Vanessa, hvor fikk du den fra? roper jeg.

- Malin mistet den, svarer hun og smiler.

- Jaja, jeg trengte henne ikke uansett lenger, sier Alex. Men har du lyst å bli med klanen min? spør han.

- Hva tror du, nei! svarer jeg.

- Da er jeg nødt til å drepe både deg og venninnen din, sier han og tar opp kniven.

- Greit, jeg blir med.

- Hva driver du med? roper Vanessa.

- Stol på meg.

- Hva er jeg nødt til å gjøre? spør jeg.

- Drep venninnen din her og nå med denne kniven, sier han og gir meg kniven.

Jeg går sakte mot Vanessa. Hun prøver å løpe, men er for sjokka. Alex står med armene i kors og smiler. Jeg ser på Alex.

- Bare fortsett, sier han. Før Alex får tenkt seg om stikker jeg ham i magen.

- Hvorfor gjorde du det? spør han og krymper seg.

- Alt har sin pris, svarer jeg. Jeg kan ikke tro at jeg hadde tatt et liv, jeg kan såvidt skade en flue. Hva kommer alle til å si?

- Du må ikke gjøre sånt, du skremte livet av meg, sier Vanessa og kommer og gir meg en klem.

Tiden etterpå

Vi gikk bortover veien og haiket og kom oss trygt hjem til foreldrene våre. Jeg var i retten noen ganger, men slapp straff siden det var selvforsvar. Det tok litt tid å få dem overtalt, men jeg hadde heldigvis Vanessa som et vitne.