Mobberne og offeret

Avvist Del 2

(Bildet ovenpå er utseendet til Pia)

Pia's POV

Jeg visste fortsatt ikke hvordan jeg skulle hjelpe Mille. Hver gang jeg ble sint eller trist, tok jeg det utover den drittungen, Sara. Men når hun først begynte å lide, følte jeg at hun fortjente det, og da følte jeg meg bedre, men jeg skjønte ikke hvordan det skulle hjelpe Mille. Hun likte ikke at jeg var så slem mot Sara. Så jeg hadde tenkt på at hun kunne overnatte hos meg.

Det var lørdag i dag, så jeg satt meg på senga mi, tok fram telefonen, og sendte Mille en melding. "Hei, Mille. Jeg vet at du har det tøft nå, så jeg lurte på om du ville overnatte hos meg." Hun svarte "Ja, det hadde vært gøy." Jeg skrev "Ok, så vi møtes hos meg, kl 19:00?" Hun svarte "Ja, ok"

Med det, skrudde jeg av mobilen. Jeg satt meg på senga, og tenkte på Newt. Jo mer jeg tenkte på ham, jo sintere ble jeg. Dette var alt Sara's feil. Jeg forestilte meg, hvordan livet mitt hadde vært, uten at den lille rotten, var der. Jeg så meg selv og Newt, som holdt hender. Vi var lykkelige, og ingen var der for å ødelegge forholdet vårt. Jeg ante ikke hvor lenge jeg satt og dag drømte, men jeg kom til virkeligheten, da jeg hørte at noen ringte på. Det var sikkert Mille. Jeg så på klokka. Det var fortsatt 15 min, før hun skulle komme. Kanskje hun ville komme før? Jeg småløp ned trappene, for å åpne døra. Da jeg åpnet døra, så jeg.............. Newt???

Jeg smalt døra igjen, og kløp meg selv skikkelig hardt, og det gjorde ganske vondt. Men for å være helt sikker på at jeg ikke fortsatt drømte, løp jeg inn i kjøkkenet, skrudde på kranen, og hev kaldt vann på ansiktet. Dette var virkelig. Newt kom til MEG. MEG. Iiiiiiiiiiiiiii. Jeg fikk et stort smil, men det fikk meg til å glemme det viktigste. Jeg hadde smelt døra igjen på ham. Jeg kom på det, når han ringte på, igjen.

Jeg tørket ansiktet, løp til døra, og åpnet døra sakte. Newt sto der fortsatt. Jeg sa "Æhm, Hei, Sorry for at jeg smalt døra. Går det bra?" Han sa "Ja, det går bra." Så ble det et par sekunders pinlighet, før jeg sa "Vil du komme inn?". Han sa "Nei takk, det går bra. Jeg kom vel egentlig her bare for å si sorry." Jeg spurte ham, "Hvorfor skulle du si sorry til meg?" Han svarte "Jeg er lei meg, for hvordan jeg behandlet det, på fotballbanen." Jeg sa "Åja, det ja. Det går bra. Det hadde jeg glemt."

Da Newt snudde seg, for å gå, så han Mille. Han bare sa "Hei", og gikk forbi henne. Hun gikk mot meg, og spurte meg, "Hva handlet det der om? Hva gjorde han hos deg, uansett?" Jeg lukket døra etter at Mille kom inn. Jeg fortalte henne hva som skjedde. Mille sa "Jeg tror at han liker deg." Jeg spurte henne "Hvorfor tror du det?" Hun svarte "Fordi ellers ville han ikke kommet til deg, for å si unnskyld, personlig. Hvis han ikke likte deg så godt, ville han bare ha sendt deg en melding, i stedet for å komme til deg." Det fikk meg til å bli litt mistenksom. Likte han meg på samme måte som jeg likte ham?

Resten av natten, snakket vi om Newt, og en Mille likte. Han het visst, Thomas. Det var den gutten, som fikk gjensitting. Jeg fortalte Mille om min plan, om Sara. Jeg sa at jeg hadde lyst til å ydmyke Sara, i offentlighet. Hun ble veldig fort sint på meg. Jeg syntes at Sara fortjente det, fordi hun prøvde å ta Newt fra meg, men Mille var uenig. Hun sa "Han liker jo deg, uansett. Spiller det noen rolle, hvis Sara er der. Jeg tror at han neppe blir glad, hvis han finner ut at det er du som står bak dette. Sara og Newt er veldig gode venner. Hva enn du sier, så blir ikke jeg med på den "såkalte" planen din. Lov meg at du ikke skal gjøre det" Jeg sa "Jeg lover" mens jeg holdt fingrene krysset bak ryggen min. Håper hun ikke finner det ut.

Helgen gikk fort over, og før jeg visste ordet av det, var det mandag. Jeg dro meg selv opp av senga. Jeg tok på meg en t-skjorte, og hullete jeans. Jeg fikset håret mitt, tok på meg litt leppestift og gikk til kjøkkenet for å spise frokost. Etter jeg hadde spist frokost, tok jeg på meg adidas-skoene mine, adidas-sekken min, og gikk ut av huset.